Bad Bunny

SOS: Facebook

2007-04-10T23:47:00.000+02:00

Kjære med-bloggere: Blogging er ut.

Blogging er pr. nå like hipt som hockeysveis, like fresht som brun lapskaus og like trendy som telefax. Blogger etter blogger som en gang i oktober lot seg rive med av den nye fenomenet kaster inn håndkle, og kommentarer på blogger jevnt over i bloggbyen er på vei ned.
Vi er en utdøende rase.

Hvorfor?

Facebook, selvsagt.
Jeg vedder på at sikkert 1/3 av alle bloggere har blogget om dette allerede, men ingen følger jo med mer, derfor vet jeg ikke om de.

Facebook - dette internettfenomenet som nå "alle"er. Stedet der du treffer kolleger, venner, kjærester og skolekamerater helt ned til barneskolen.
Jeg kjenner jeg får sosial angst.
Det er ofte en grunn til at man velger å bryte kontakten (ikke alltid, selvsagt) og om jeg ikke likte deg på ungdomsskolen er oddsen stor for at jeg fortsatt ikke liker deg. Men nå skal man ikke få lov til å legge det bak seg heller... Fortidens spøkelser hjemsøker deg i form av "Friend request".

Facebook er som en seksuelt overførbar sykdom (SOS) - den smitter alle du har vært borti.

Men jeg bruker det. Først ble jeg bare irritert over mailen som ble overfylt av "request" (OK, fylt... jeg er ikke så pop). Alt jeg gjorde på Facebook var å bekrefte at "OK, de kan gå som venner".
Men så fikk du invitasjon til en gruppe.
Så ble du poket.
Du begynner å skrive på vegger.

Jeg har kommet så langt at jeg har opprettet en gruppe.

Blogging er død, og Facebook er morderen.
Kanskje er det til det beste. De useriøse går over til sosial horing, mens de som fortsatt vil og har noe for seg som blogger, fortsetter. Bloggere som overleve et internett-år til (altså to-tre måneder) vil bli, men mange vil falle underveis.

Vil jeg bli en av dem?

For den som liker gulrøtter...

2007-04-08T17:03:00.000+02:00

I går var to venner av opphavet innom på påskemiddag.
Heldigvis for meg, kom jeg gående inn døra akkurat idet forretten var over og hovedretten skulle til å etes opp - og som den gode mor som moder'n er, hadde hun ikke hjerte til å nekte meg mat.

Etter første bordsetting gikk moder'n og fader'n ut på kjøkkenet for å fylle på mer mat, da kom det en uventet inndrømmelse fra opphavets barndomsvenn - la oss kalle han "Tor".

- Du veit, egentlig liker jeg ikke gulrøtter. En gang vi skulle spise middag etter at barna hadde blitt gamle og flytta ut, så jeg på de ihjelkokte gulrøttene foran meg og sa jeg til meg selv: nå er unga ute av redet, så hvorfor skal jeg gidde å spise dette mer nå? Det er ingen jeg skal være forbilde for lenger, så nå er det nok! Så etter den dagen, har jeg ikke spist gulrøtter hjemme.
Jeg spiser det bare sånn av og til, som nå på middagsbesøk, for høflighetsskyld, men ikke ellers.
Jeg har aldri likt gulrøtter og skjønner ikke at noen gidder å spise det.

Det er herved bevist: Ingen liker gulrøtter. Vi er bare hjernevasket av foreldre som later som det er godt. Hvorfor spiser vi det? Vel, det er vel fordi det er sunt - men nå er iallefall sannheten kommet fram!

Trond Giske i hardt vær...

2007-03-30T23:42:00.000+02:00

Enten er Trond Giske på og/eller Åslaug Haga på skikkelig tynn is, eller så er dette enda en god grunn til å ikke alltid stole 100 % på wikipedia... (trykk for større bilde)

Skål!

2007-03-30T23:26:00.000+02:00

Siden bilene som sto sist i køen for å komme tidligst mulig til påskefjellet i ferien endelig er kommet til hytta si, tenkte jeg det var på tide med en påskehilsen.
Det blir verken en påminner om påskens virkelige budskap eller søte, små kyllinger fra denne kanten av bloggerbyen, nei, bare en liten hilsen til alle som nyter påsken i byen:

I to-tida 28. mars på Dolly Dimples i Bodø ble det offisielt vår. Jeg tok sesongens første utepils.

Utepils er et fantastisk konsept. Å kjenne sola varme mens du ser travle mennesker som haster forbi, kanskje mens de kaster et misunnelig blikk i din retning - det er livet. Det er da du innser at livet ikke egentlig er å ille, at livet ikke skal stresses bort, men nytes.

Ha en god påskeferie, alle sammen!

Norge - en klimaversting!

2007-03-26T09:08:00.000+02:00

prepost: dette er en lang post, men den er viktig! Sett av 5 minutter, så vil du garantert lære noe og kanskje få opp øynene for en sannhet eller to...

Visste du at det i dag er mellom 25 og 30 millioner mennesker som er på flukt fra naturkatastrofer?
Til sammenlikning er det rundt 22 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.
FN anslår at antallet mennesker på flukt fra naturen kommer til å øke til rundt 150 millioner innen 2050.
150 millioner er helt sinnsykt mange mennesker.

Hvorfor kommer tallet til å øke?
Svaret er klimaendringer.

Hva mener jeg med klimaendringer?
Med klimaendringer mener jeg store endringer i temperatur og nedbør på verdensbasis.
Det har alltid vært svingninger i temperatur og nedbør. Jorda har i løpet av sin lange historie vært gjennom fire store istider, og en del små. Klimaendringer er derfor helt naturlig.
Men i det siste har vi sett en klar tendens.
Klimaendringene skjer med et så raskt tempo som aldri er observert før (og de målingene forskerne kan sjekke det med, går ganske heftig langt bak i tid), og pussig nok kan man se at mengden med CO2 i atmosfæren har hatt en like bratt økningskurve... hmmm pussig.

Menneskeskapte klimaendringer.
2500 forskere slo nettopp fast at de klimaendringene verden nå ser etter all sannsynlighet er menneskeskapte.

Hvorfor sier forskerne at klimaendringene er menneskeskapte?
Rundt jorda ligger atmosfæren, et lag med gasser som bl.a oksygen, nitrogen og slike saker. Hørt om drivhuseffekten? Det er det som gjør at det er så godt og varmt på jorda, fordi uten dette laget hadde sollyset som treffer jordoverflaten blitt reflektert rett ut igjen.
Heldigvis forsvinner ikke solstrålene ut i verdensrommet igjen (da hadde vi hatt et klima som svingte mellom ekstremt varmt og ekstremt kaldt avhengig av om det var dag eller natt). Det som skjer, er at de reflekterte solstrålene igjen reflekteres i atmosfæren - og dermed inn igjen på jorda.
En av de gassene som reflekterer mest solstråler, er CO2. CO2 er en "avfallsgass" etter forbrenning. Det vil si at pusting skaper CO2, men også når olje, gass og kull forbrennes, får vi CO2.
Når CO2 reflekterer mer solstråler, blir effekten av drivhuseffekten større, og det blir varmere.

De siste årene har vi sett en stor økning i utslipp av CO2, dette gir økt drivhuseffekt som igjen gir global oppvarming. Det er mennesker som har stått for økningen i utslipp av CO2 - derfor er klimaendringene menneskeskapte.

Global oppvarming - hva så?
Med en global oppvarming vil store mengder is på Grønland, Antarktis og ved polene smelte. Dette vil gi havstigning (logisk nok med alt det vannet...) på mellom 0.5-1.5 meter (FNs klimarapports beregninger.)
I tillegg vil den globale oppvarmingen gi mer tørke på Afrikas Horn og kraftigere stormer med mere vind og vann. Man kan allerede se det.
Katarina i New Orleans, tørke i Kenya og den første Stillehavsøyen har allerede forsvunnet under havet.

Norge - en klimaversting!
Du tenker kanskje på Norge som en miljøvennlig nasjon. Vi har flott, ren natur og en stor andel av vår egen energi, er vannkraft.
Men Norge er faktisk en klimaversting. Hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt 3.2 jordkloder. (kilde: globalis)
I tillegg er Norge verdens tredje største eksportør av olje og gass - den største kilden til utslipp av CO2.

Vi tjener oss styrtrike på olje og kan derfor ha et høyt forbruk. Alt dette bidrar til de menneskeskapte klimaendringene.
Det er et dilemma at vi tjener oss styrtrike på klimaendringene som kan føre rundt 150 millioner på flukt innen 2050. Ingen norske kommer til å være blant de millionene.

Ta ansvar!
Derfor mener vi i Changemaker og Kirkens Nødhjelp at Norge har et ansvar for å begrense klimaendringene. Hvordan kan vi fortsette å tjene oss rike på at fattige mennesker blir jaget
ut av hus og hjem? Hvordan kan vi forsvare noe slikt?

Hva med Kyoto?

Men, vi gjør jo noe! Vi har jo skrevet under på Kyoto-avtalen, en avtale som 155 land har skrevet under på og som har som målsetning å redusere de globale utslippene av klimagasser med 5.2% innen 2012. Norges forpliktelser er en reduksjon på 1% fra 1990-nivå.

Joda, vi har skrevet under på Kyoto-avtalen, men vi holder den ikke.

I fjor slapp vi ut ca 9% mer klimagasser enn 1990-nivå, og når avtalen går ut i 2012 kommer Norge til å slippe ut 20% mer enn 1990-nivå (hvis vi fortsetter i den kursen vi har nå).

Avtaler er til for å holdes. Norge kan ikke ta lett på en avtale de har undertegnet, men vi må ta det ansvaret vi faktisk har pålagt oss å gjøre.

Men hvordan?

Hva kan vi gjøre?
Det er med stor glede jeg mottar nyheter som at SV lover klimakutt på 30% og klimaforlik mellom ungdomspartiene, men det er faktisk ikke nok. Politikerne må våge å ta upopulære beslutninger, vi må begrense vårt ekstreme forbruk og lete etter mer miljøvennlige måter å leve på. (de finnes)

Det er også mulig for oss "mannen i gata" å heve vår stemme. La politikerne få vite at vi forstår hvorfor de må ta upopulære beslutninger - og faktisk støtte dem som tør å gjøre noe.
En annen måte vi kan bli hørt på er å støtte Kirkens Nødhjelp og Changemakers klimakampanje.

Kampanjen er den politiske delen av Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon og går ut på å samle inn underskrifter på grønne ballongene.
Vi håper å få inn 40 000 underskrevne ballonger. Førti-tusen! Den 5. juni skal vi levere disse oppblåste ballongene til Jens Stoltenberg for å vise at vi er mange nordmenn som mener at norge er en oppblåst klimanasjon og at vi må begynne å gjøre noe!

Kravene er:

1) Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser må tas nasjonalt.
Nok snakk! Begynn å handle, nå! Vi trenger en Arnold Schwartsneger som tør gjøre noe! Vi må også ta ansvar selv, og ikke kjøpe oss ut av Kyoto-forpliktelsene våre!

2) Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringer i fattige land.
Og dermed må norsk u-hjelp gå til prosjekter som motvirker klimaendringene.

3) Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!
Kyoto-avtalen utløper i 2012 - vi må ha nye avtaler etter det. Kampen mot klimaendringene kan vinnes, men da må hele verden være med. USA, Kina og India er blant landene som ikke har undertegnet Kyoto-avtalen, de må bli med! Kampen krever også langsiktig tankegang - lenger enn 2012.

Så hvis du vil at Norge skal ta ansvar - støtt kravene her.

postpost: Takk for at du holdt ut helt hit. Du har nå også fått ett innblikk i hva jeg har brukt den siste måneden på å fortelle om.

Bildedagbok

2007-03-22T15:18:00.000+01:00

Med Ragne som forbilde, legger jeg nå ut en liten bildedagbok fra "Team Sameland" (som Åshild kaller oss...)

"Komme da, Joikabo...eeh... Rudolf!"

Så mange ballonger...

Vi fikk torsk da vi isfisket!

Sommerfeldsgate i Tromsø (intern)

Vi tester lokale fremkostmidler.

På aksjon i Tromsø.

Og litt avslapning på Hurtigruta...

I tillegg er vi blitt Kirkens Nødhjelp-kjendiser.

Tut og kjør!

2007-03-19T15:07:00.000+01:00

Oppdatering på status:
Jeg er i Narvik, sto telemark i strålende sol og pudderføre lørdag, har bodd noen dager hos et koselig, gammelt ektepar som kommuniserer med Karl på norsk, i går isfisket vi. Christina fikk en 3-kilos torsk som Karl tilberedte "fillipino style" - alt ble kokt. Jeg spiste torskehjerne og øyet, det smakte ganske godt. I kveld drar vil til Tysfjord og Ballangen.

Deretter tar vi et lite dilemma, for vi kjører en del buss. I det siste har jeg tenkt på en ting hver gang vi går på bussen.
Greia e (jfr: Mari) at hver gang noen skal kjøre sånn "i dagliglivet" - så sier man "Kjør forsiktig". Dette sies som en slags betydning "God tur" og man setter absolutt ikke kjøreegenskapene til sjåføren i tvil.

Men kan man si "Kjør forsiktig" til en bussjåfør?
Man sier jo ikke "Ikke drep meg" til en lege.

Rotekopp... jeg?

2007-03-16T15:37:00.000+01:00

prepost: Moder'n fylte 50 år for litt siden og fikk i selskapet beskjed om å rangere meg og mine to søsken. Hvem er best? Jeg vant riktignok rangeringen for kreativitet, men i kategorien "ordenssans", tapte jeg så det sang.

For tiden holder jeg altså en del foredrag med Karl fra Fillipinene og Christina fra Grimstad. Det er vel i praksis det eneste jeg gjør om dagen.
Vi har masse flotte bilder og powerpoints og en fancy film til å hjelpe oss. Dette ligger på min data. Nå er vi i Lødningen, i går var vi i Bjerkvik, to timer unna.
Dataen min er i Bjerkvik.

Da vi fant ut dette i går kveld, reagerte jeg selvsagt med å slå hodet i en vegg og armen i en lyktestolpe. Dataen dukket allikevel ikke opp, kun en kjent fiende kalt "smerte" tok turen innom knokene og hodeskallen min.

Heldigvis har Christina også med PC, riktignok uten powerpoints, men det kan noen timer som burde gått med til søvn, rette opp på. Som sagt, så gjort. Derfor var det med godt humør vi var klare til action på den lokale ungdomsskolen.
- Åsmund, hvor er konfirmantfilmen?
- Står ikke den i?
- Nei, der er den andre CDen.
- Men vi fant den jo fram?
- Ja.
- Tok du den med?
- Tok du den med?
- Nei.
- Oi...

5 minutter etter timen skulle begynt sto vi der altså å måtte lage et helt nytt opplegg.

Mot slutten av foredragene vi har, pleier vi å fronte en underskriftkampanje.
Den går ut på å skrive under på en grønn ballong for å si til regjeringen at vi må begynne å ta ansvar for utslippene av klimagasser. Dette er en populær kampanje, derfor hadde vi heller ikke med oss disse grønne ballongene.
Men også her hadde vi en løsning. Vi skulle oppfordre ungdommen til å skrive under på et ark, deretter skal Christina, Karl og jeg skrive navnene på en ballong når vi får nye... Det blir litt av en jobb.

Uansett, vi skulle si fra at man kunne skrive under på dette.
- Så, vi har altså ikke disse grønne ballongene, men dere kan skrive under på dette arket *ser meg rundt* eeeh... skrive under på et ark som vi skal finne. De legger vi der *peker* sammen med noen penner.
(snur meg mot Christina)
- Eeeh... har vi penner?
(snur meg mot 10. klasse)
- Så hvis dere tar med dere en penn...

Det er nok noe i rangeringen til mora mi.

Nissens etnisitet?

2007-03-14T21:03:00.000+01:00

Jeg er stadig i Nord-Norge. Nå er jeg i Harstad-området etter noen fine dager i Tromsø - en by jeg faktisk kunne bodd i (selv om den ligger langt i Gokk og har under seks-sifret antall innbyggere).

På bussen i dag kom jeg opp i en diskusjon med Karl (fra Fillipinene) om julenissen.

Karl er nemlig veldig interessert i samer, og jeg har aldri snakket, tenkt eller hørt så mye om samer som de to siste ukene.

Jeg har ingenting i mot samer. Ja, jeg vet ikke så mye om dem. Ja, det er en skam hvordan Norge har diskriminert dem i de tidligere dager og det er en skam at de ikke er en større del av vår nasjonale historie - men at julenissen skal være same - det er å gå for langt.

Les argumentene til Karl og døm selv - er nissen same?

Nissen har reinsdyr, samene har reinsdyr - derfor er nissen same.
Nissen er norsk*, samene er de urnorske - derfor er nissen same.
Nissen kommer fra Nordpolen, samene kommer nesten fra Nordpolen - derfor er nissen same.
Nissen går i rødt, samene har mye rødt i draktene sine - derfor er nissen same.
Kanten på lua er laget av reinsdyrskinn - derfor er nissen same.

Er nissefar same? Hvis ikke, hvilken etnisk gruppetilhører han?
Loddet er kastet, folkens!
- kjør debatt!

* Selvsagt er norsk!

Oppdatert?

2007-03-12T16:09:00.000+01:00

For de som lurer hva jeg holder på med om dagen...

Ja, jeg har dårlig tid.

Betraktninger fra Nord

2007-03-08T11:41:00.000+01:00

Selv om jeg av enkelte nok kan oppfattes som en typisk, sentrumsenterert, arrogant Oslogutt ("Jeg kommer fra Oslo, Norges eneste by"), er det faktisk ikke tilfelle.
Jeg vet at landet ikke begynner utenfor Ring 3 (selv om jeg roper "For en gjeng med bønder!" mot bergensere og trøndere under fotballkamp, og selv om jeg når jeg tegner Norge av og til slutter omtrent ved Mo i Rana og mener det er nok) er faktisk dette ikke faktum.

Norge er et langt land, og selv om jeg har mine fordommer mot andre landsdeler (slik alle landsdeler har fordommer mot Oslofolket), vet jeg at vi tross alt ikke er så ulike og at Norge ikke betyr Østlandet. Eller er det det jeg tror...
60
Med disse øynene skal jeg nå gi dere noen betraktninger om Nord.

Alta og Hammerfest har faktisk noe man kan kalle "sentrum"
Det finnes steder med høyere fartsgrenser enn innbyggertall.
Skoler med like mange elever tilsammen som en "vanlig" klasse på Østlandet eksisterer faktisk.
De er faktisk litt trivelige (selv om jeg vet ikke om 10 år på en slik skole er noe for meg)
Alle som bor i Nord-Norge er ikke samer.
De er heller ikke fiskere.
Snøscooter er stort hos ungdom fra 10 til 60.

Beklager rotete post, men noen dager med en del opplevelser uten internettmuligheter = for mye å blogge om når sjansen byr seg.

Som plommen i egget

2007-03-01T17:02:00.000+01:00

Kanskje en litt flau inndrømmelse, men i dag da jeg spiste kinderegg, gikk et lys opp for meg...

Den lille esken inni kinderEGGet er gul og formet som en plomme... jeg så sammenhengen først i dag.

Jaja, sånn går det.

Livet i en boble

2007-02-27T21:03:00.000+01:00

Det klappes ustanselig, det klirrer i strikkepinner, det heteste diskusjonstema er dagens middag og den forekommende turen og det var brownies til dessert - jepp, jeg befinner meg igjen på en folkehøyskole.

Som de som kjenner meg noe vet, gikk jeg på folkehøyskole i fjor og jeg bor på en i år. I år har jegt riktignok ikke samme opplevelse som i fjor siden jeg "offisielt" ikke er en del av folkehøyskolen og jeg synes kanskje det er mest slitsomt å stå i kø for mat.

Men nå er jeg på Øytun, og minnene fra Nordfjord folkehøyskole som beriket fjoråret mitt vekkes til live.
Hvorfor er jeg på Øytun, jo jeg skal fortelle om fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp.
Christina fra Grimstad, Karl fra Fillippinene og jeg er "de forbannja søringanje" som skal ta Nord-Norge med storm, og i dag begynte det altså med å bevisstgjøre Øytun-elever.
De stilte mannssterke, hele 5 personer - ikke unaturlig for folkehøyskoleelever som lever i sin egen boble, men det var i grunn greit siden dette var vårt første foredrag.

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg ville med denne posten, men jeg kan vel konkludere med at jeg savner Nordfjord og oppfordrer alle som har sjansen til å gå på folkehøyskole.

I morra skal vi snakke for ungdomsskoleelever i Alta... det blir nok værre...

Bra koneemne pga pakking?

2007-02-23T01:43:00.000+01:00

Prepost: Av og til er det enkelte samtaler som tar helt sin egen vei på msn, dette er en klassiker allerede.
Samtalen er mellom meg og Åshild og handler om pakking til hyttetur og kjønnsroller.
Takk Åshild, for mange morsomme samtaler!

Åshild: e sol treg m pakinga eller?
meg: litt
- det betyr bare at hu planlegge godt!
da e a et godt koneemne
- så det er din definisjon?
- nei.. ikke bare det, men det er absolutt en fin faktor

Meg: så hvor lang tid bruker idealkona på pakking for en helg?
- spørs hvor mange unger det er og om bikkja er stueren. men altsa, om pakkingen tar lang tid fordi man har glemt å vaske klær eller noe blir det minus
det er viktig at det skjer gjennomtenkt, men også effektivt
- seff er tøy som "plutselig" må vaskes en dårlig deal, men hvis man ser stort på det kan man jo si at klesvasken kjærringa tar tre dager i forveien med tanke på at de klærne skal med på hytta, begynner jo pakkinga der
- nei. nå må vi itj bland forberedende og utøvende her. viktig å holde begrepene fra hverandre. å i dagligtale vil jeg si at begrepet pakking omtaler den utdøvende delen av pakkinga
pakking kommer jo av ordet å pakke. ikke å vaske
- da kommer du med en motsigelse. Du sier at lang pakketid er bra koneemne, men slik du legger det fram er faktum motsatt, fordi ei bra kone har planlagt så godt og tilrettelagt at selve pakkinga bare burde ta ti-femten minutter...
- nei. da vil huset være rotete lang tid i forveien. du e så kortenkt! det kan fortsatt ta tid å finne alt fram fra sine faste plasser og pakke det ned på en god måte
- du har et poeng

Meg: men hva om man har et slags "fast plass" for midlertidig oppbevaring av saker - som f.eks skal pakkes...
- lite tids- plass- og barneeffektivt
vil ikke at poden tilfeldigvis ska skjer sæ på tur-kniven fordi det va "praktisk" å legg den fram, vil vi!?
- kniven er mannens ansvar å ta med uansett, og han har den i boden
- en hver skikkelig dame har sin egen kniv.
- nei
- jo
- kjøkkenkniv, ja
men man har jo en gammel, sløv kniv på hytta
skiva blir kanskje enten bare smuler, eller tjukk som en pensumbok - men det er jo litt av skjarmen
- mor bruker ikke sløv kniv når hun skal lære jentungen å spikke.
- det er far som lærer poden å spikke
- ja. og mor lærer jentungen
- neinei... far har ansvar for spikking, kjøttsteking (store kjøttstykker) og bildekkskifting
på det siste punktet ser jeg at jeg kommer til å svikte, men
- hahaha, ska vis dæ dekkskifting æ
- sol er nok best av oss på dekkskifte...

Meg: da er sol ferdig, det tok ca en halvtime
- det er akkurat passe siden hun verken har unger eler bikkje
- hun har meg, da...
- haha. sant nok
du teller egentlig mer som hund enn som unge
- fordi jeg er hårete?
- du kan det med å vær bikkje!

Deretter sporet samtalen over på hvordan jeg hadde sett ut som bikkje som står å skraper på hyttedøra for å dra på tur og til slutt ble det sent og vi la oss... Got to love msn...

Tankekors

2007-02-20T16:13:00.000+01:00

Liberalisme = Anarkisme

Tenk på det. En hard core liberalist står for full individuell frihet, og er ikke det basicly en anarkist ønsker seg også?

Fred ut!

I hate mornings

2007-02-19T00:46:00.000+01:00

Jeg våkna her en morgen etter altfor få timer med søvn. Jeg klå på et tynt liggerunderlag på et betonggulv, og det er ikke et sted det er veldig komfortabelt å ligge og dra seg. Allikevel lå jeg der og dro meg. Etter kun noen få minutter kom den ubarmhjertige beskjeden om å komme meg opp. Jeg så bort på Karl, en fyr fra Fillippinene:
- I hate mornings.
- So, you would like it if it didn't become a new day?
- Let me put it in other words; I hate waking up.
- So, you would rather prefer to go into the everlasting sleep?

...

Jeg elsker å kverulere, men ikke mot et A-menneske etter 4 timers søvn...

Slosskjempen Åsmund

2007-02-12T00:37:00.000+01:00

Jeg er Edwart Norton i Fight Club... misforstå meg rett, jeg er ikke en gal, schitzo, samfunnskritisk, slosskjempe, smerteelskende psykopat - jeg er Edwart Norton helt i starten av Fight Club... Altså ikke denne IKEA-opptatte, forretningmannen. Det er mer hva jeg har gjort - eller kanskje hva jeg ikke har gjort som er til felles med Eddie-boy...
Man kan også oversette alt dette tullet til: Jeg har aldri vært i slosskamp.

Helt sant. Ikke en eneste en.
Noen tulleslosskamper har det vært, men jeg har aldri vært i en eneste "ordentlig" slosskamp.

Men jeg har slått til en person, og jeg ble merket for livet.

Det var mange Herrens år siden, den gangen jeg var ung og speider. Det var alltid en del dødtid før vi startet opp med opplegget, dødtid som ofte gikk med til å hoppe i sofaen, småsloss, sisten og andre ting som er morsomme når man er liten fjott.
Jeg husker ikke helt hva vi drev på med, men en viss Herr. S var uansett utrolig irriterende. Jeg tror han kilte meg eller småslo eller noe. Han var som en klegg. Jeg var lei, men han fortsatte å svirre rundt meg og være plagsom.

Jeg vet ikke om det var ment som et slag eller om bare armen fulgte etter da jeg snudde meg brått for å ta han, men uansett ble neven min trygt plantet i ansiktet hans.
Mer presist - i tenna hans.
Enda mer presist - i tannreguleringa hans.

Tannreguleringer er skarpe saker, og enden på visa ble selvsagt at jeg endte opp med blødende knoke og et fortsatt synlig arr på lillefingeren, som en skam og påminner på min slosshistorie...

Speil, speil på veggen der...

2007-02-11T12:19:00.000+01:00

Fredag prøvde jeg noe helt nytt.

Jeg var hos Østersen for å spille poker med Jaguaren og Pappegøyen, og selvsagt må man i løpet av en kveld "slå lens", "tømme blære" "gjøre sitt fornødene" - ja, kort sagt; pisse.

Bak doen hos Østersen er det et speil.
Det er en spesiell opplevelse å se seg selv i speilet mens man pisser...

Historien om et navn

2007-02-06T15:08:00.000+01:00

prepost: (hentet fra norskenavn)
Åsmund
Betydning: Beskyttet av Gud
Forklaring: Guttenavnet består av navnedelene ås og mund, hvor ås er utledet fra det norrøne ordet "ás" som betyr "gud", mens mund er utledet fra det norrøne ordet "mundr" som betyr "beskytter/verner".
Navnedag: 6. april

Jeg heter altså Åsmund, et navn med en ganske så pompøs betydning. Nå skal jeg fortelle om hvordan jeg fikk dette navnet.

Jeg var lidenskapelig tilhenger av Sesam stasjon da jeg var liten. Kanskje fordi det tilfeldigvis var det som gikk på barne-TV, kanskje av dypereliggende årsaker. Uansett var yndlingskarakteren min Bjarne Betjent.
Jeg pleide å sitte foran TV lenge før det begynte, og jeg så hele rulleteksten. Det var nemlig noe på rulleteksten jeg likte å se. Personen som spilte Bjarne Betjent het nemlig Åsmund - Åsmund Huser.

Vi hopper nå noen år tilbake. Det var 1986, på barne-TV herjet Portveien 2. Min bror elsket det, og særlig Raffen - giraffen. Min mor var gravid og både hun og fatter'n tenkte sikkert på navn og andre praktiske ting som må ordnes rundt en fødsel.
Uansett, Raffen ble spilt av Åsmund Huser, samme Åsmund Huser som senere skulle spille Bjarne Betjent. Det var under rulleteksten til Portveien 2 at foreldrene mine først så "Åsmund" og begynte å tenke seriøst på det.

Noen år senere sitter jeg å ser på Sesam stasjon og mutter'n sier til meg: Du vet at du er oppkalt etter Bjarne Betjent, du.
Jeg ble rett og slett ganske så happy og skrøyt en stund av det.

Slik har det seg at jeg indirekte er oppkalt etter Bjarne Betjent, og beklager alle "Bjarner", men jeg er glad de valgte skuespilleren...

Dette var aldri ment som et "meme", men det hadde jo vært artig å sett noe liknende fra Espen, Jannicke og Elisabeth.

2 år!

2007-02-02T18:14:00.000+01:00

Det var to år siden sist jeg sto der og ventet, nå sto jeg der igjen.

Trappa opp til Ark på Egertorget er et fint utkikkspunkt, særlig når man ser etter noen som er lave, men jeg så henne ikke komme allikevel. Denne gangen kom hun bak meg.
Forrige gang kom hun gående over plasser og det snødde. Nå var det riktignok kaldt, men klart.
Det var to år siden jeg sto å ventet på Sol, nå sto jeg samme sted og ventet igjen.
Jeg kjenner Sol bedre nå enn da, den første dagen vi møttes etter å ha blitt "offisielt" sammen.

Denne gangen kom som sagt Sol bak meg og skremte meg litt da hun sa "hvem er det du er på utkikk etter, da?"

2 år... det begynner å bli seriøst, kan man si.
Det har vært to fine år.

Vi feiret ved å dra til Yaya, en thai-restaurant som jeg synes alle som har råd til å avse ca 130 kroner på et godt måltid burde dra til. Det er den mest gjennomførte restauranten jeg har vært på... Jeg har aldri vært der, men jeg tipper det er slik det er. Det var til og med en liten regnskyll... (for å finne ut mer må du nesten dra dit...)

2 år... Er det et tegn på at jeg begynner å bli voksen?
Jeg har kanskje ikke akkurat hatt så mange kjærester - de kan telles på en finger ("useriøse ungdomskjærester" telles ikke, uansett snakker vi fortsatt ikke mer enn to-tre totalt...) men for å komme til poenget igjen, to år er et tegn på at det er seriøse saker.
Allikevel nekter jeg å innse at jeg begynner å bli voksen.
Jeg er banslig - og det er absolutt også Sol.

Men jeg synes fortsatt det er moro å dynke Sol - jeg er ikke voksen.

Hurra for deg

2007-01-29T22:19:00.000+01:00

I dag var det bursdagsfest på Herregården. Ballonger, festhatter og godt humør fylte CfC-klasserommet som ellers er preget av diskusjoner om handel, politikk, klær som lukter røyk og skoproblematikk.

Så hvem var bursdagsfesten for? Jo, den var for norges kuleste 95-åring Arne Næss - et filosofisk geni som liker å rape, kaste snøballer og le. Selvsagt fortjener et slikt forbilde og gledesspreder en fest, selv om han ikke var tilstede hos oss.

Festen åpnet med gele spist med sugerør før det virkelig tok av med halen på grisen, stolleken, spise eple-i-bøtte, lakrisleken, fiskedam, bro-bro-brille, danseleken og andre barnslige leker.

2 dager for sent, Arne - men iallefall kom den feiringen du fortjente!

Blod på parketten

2007-01-25T21:09:00.001+01:00

I forrige post lovet jeg dere blod.
Kanskje ikke sånn direkte, men indirekte lovet jeg dere blod - og blod skal dere få!

Det var Østersen, Jaguaren, Papegøyen og meg - Åtseleteren. Vi var også kjent som "Gutta fra Calcutta" og "Kara fra Sahare". Av og til ble vi også kalt "Tremenningene". Vi var rundt 15 år og hang hos Jaguaren.
Etterhvert så ble vi, som gutter i voksealder ofte blir, sultne (til dere som trodde jeg skulle si noe annet - FY)
Det ble fort enighet om å skaffe mat, men hva slags? Valgets kval sto mellom kebab og pizza. For meg og Jaguaren var det det samme, men Østersen og Papegøyen ble ikke enige.

Det endte som det måtte, med en styrkeprøve. Østersen og Papegøyen skulle matche styrke i grenene hang-ups, håndbak og benkpress. Papegøyen vant den intense finalen i håndbak, og det ble pizza.
Vi ringte og bestilte, og hadde plutselig 20-30 minutter dødtid mens vi ventet på pizzaen.

Jaguaren og jeg følgte oss nå ganske lite macho. Jaguaren som da hadde holdt på med tea-kondwo et års tid foreslo at vi skulle sparre. Dvs: Jeg skulle sparkes.
Han tok på sånne myke sko, og jeg tok av meg på overkroppen. Vi leker tross alt ikke macho. Deretter fikk jeg to-tre spark i magen, to tre i ryggen før Jaguaren fikk en lys idé - han hentet hjelmen.

Opphetet av situasjonens hete, testosteron og adrenalin tok jeg den villig på, og strammet nakkemusklene. BANG - et spark i bakhodet. BANG - ett til.
Deretter skulle jeg få et spark omtrent på øret.
BANG! Sparket gikk rett i hjelmen. Snart var 20 minutter gått og vi var klare for pizza... bare ett spark til.

Jeg så at foten ikke hadde helt riktig retning, derfor trakk jeg meg litt. Da fikk iallefall foten feil retning i forhold til foten min, og sparket gikk rett i nesa.
Noen dråper blod rant ned på parketten mens jeg gikk ned i knestående og fikk klemt nesa med tommel og pekefinger. Scenarioet var nå som følgende:
Jeg står i knestående og holder meg for nesa.
I sofaen sitter Østersen og Papegøyen, de ler så de holder på å falle av stolen.
Ved siden meg står Jaguaren og sier "unnskyld,unnskyld,unnskyld,unnskyld..."
Jeg knekker av latter, minsker presset på nesa og ser at parketten males i rødt.
Vi ler mer.

Så gikk vi å spiste pizza.

Ca et år etterpå vant Jaguaren jr. NM i tae-kondwo i sin vektklasse.

Det er historien om da jeg ble sparket i nesa av en norgesmester.

Alt om meg / seminar

2007-01-21T15:02:00.000+01:00

I steden for å poste to poster, så blir det en to-i-en-post! Kom ikke her å si at jeg ikke er plasseffektiv!

Del I: Alt du vil vite om meg - Fasit

Det var en periode jeg insisterte å bli kalt Øymunn. Tror det var i perioden da jeg fikk briller og moder'n og fader'n skulle overbevise meg om at det var kult - det klarte de...
Skulle ønske at jeg aldri hadde kjøpt E-type dobbelt-CD av egen, fri vilje, men dessverre J.Lu - jeg må skuffe deg. Hvis det er noen trøst spilte jeg gjennom møkka maks to ganger totalt og knuste både CDer og cover på tidlig 00-tallet... Flaut.
Jeg har blitt sparket i nesa av en norgesmester i tae-kondwo. Vondt, men ikke brudd. Mer om det i en annen post...
Jeg scorte mål i min første kamp som fotballspiller. Vi vant 14-0.

. Deretter gikk det vel ca 4 år før jeg putta neste på cup i Sverige før jeg satte punktum for karrieren med mål scoret med skuldren i siste kamp. 3 mål på åtte år ble dermed status. Ivers fikk sånn halvveis rett med at dette var løgnen, men anklager om null mål tar jeg ikke positivt opp...

Rødt og rødt hår, fru Blom... Det var planen. Desscerre var det min mor som skaffet hårfargen, og for å skjerme sin sønn fra snøballer, pisserenner og buksevann er nok "brunt med rødlig skjær" den riktige definisjonen.
Mange seg på dette alternative... jeg har spurt pastoren i kirka om sex... Egentlig prøvde jeg å si kjeks, men... det sier kanskje hva fjortenårige gutter stort sett tenker på...Premien til Ivers er en fottur til Konstantinopel*
*Kost og losji ikke inkl. i prisen.

--------------------------------------------------------

Del II: Seminar
Jepp, sjeldene oppdateringer om dagen, for jeg har vært på seminar med Kirkens Nødhjelp.
Kort sagt har det vært sjukt mye å gjøre (såvidt jeg rakk en tur i svømmebassenget før middagen), men også sjukt morsomt og sjukt mye god mat.

Seminaret var på mange måter en blanding av info og kick-off for fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp og feiring av samme organisasjons 60-årsdag. At Changemaker fyller 15 fikk ikke like mye oppmerksomhet...
Feiring vil si kake, kake betyr fest og fest er lik dansing.
For å si det kort: Vi har rista på rumpa med generalsekretær Atle Sommerfeldt m.fl.

Nå er jeg trøtt. I løpet av dette året har søvn vist seg å være en knapp ressurs...

Boxer-hierakiet

2007-01-16T18:58:00.000+01:00

I et program på Tazte Priv snakker Bård og Harald om t-skjortenes rangorden. Øverst på hierakiet er selvsagt de nye, kule t-skjortene du kan ha under blazeren.
Etterhvert blir den slitt og svetteringene synes mer og mer, og til slutt ender t-skjorta opp på bunnsjiktet; trenings-t-skjorte.

En liknende hierarkisk rangering finnes også blant boxere.
Øverst på tronen troner flett nye, ganske kule og freshe boxere. Det holder ikke med noen marineblå L.O.G.G.-boxere - selv om de skulle komme rett fra fabrikken. Kongen av boxerskuffen må ha noe ved seg. Den skal skille seg ut. Man skal kunne titte ned i skuffen, og den skal lyse mot det. Det er en boxer så fresh at du vurderer serist å stryke og brette den pent etter å ha vasket den - en boxer helt klart for spesielle anledninger.
Lista videre er ganske uinteressant. Konge-boxere holder seg lenge i toppen så lenge man husker å vaske dem og fortsatt tar dem på med en viss høytidsfølelse. Nye boxere scorer alltid høyt.

Etterhvert kommer vi til den interessante delen av lista; bunn.
Det finnes i utgangspunktet to forskjellige boxere, jeg velger å kalle dem U og V basert på formen. U-en har en liten "lomme" til der "godsakene" skal ligge. V-bozere har en fiffig V-form som sørger for stor frihet.
Denne friheten blir alltid for stor frihet. Som regel havner hele verktøykassa på den ene siden, ellers så havner pølsa på den ene siden og tilbehøret på den andre. Begge deler er ikke akkurat behagelig, noe som plasserer V-boxere under U-boxere i hierarkiet.
Også her gjelder prinsippet nyere = bedre.

Helt i bånn har vi noe som kalles "kriseboxere".
Dette er de boxerne som roper mot deg "VASK KLÆR!" Når kriseboxerne er eneste alternativ i undertøysskuffen, er det et sikkert tegn på å gå til det drastiske skrittet å vaske tøyet. Du vil ikke at dette skal skje, og du vurderer sterkt å gå "commando" (uten noenting).
Hva er så disse kriseboxerne?

Silkeboxere!
De er stort sett V-formet og glir opp så snart du har tatt de på. De er som en varmesøkende rakett med stø kurs mot utgangen - bare at den vil inn. V-formen gjør at silkeboxere i V-form lett prøver å trenge seg inn i sprekken ogde sterke sømmene gnager mot det Harald Eia kaller "skrukken".
Balle og penis ligger skvist inntil ett av lårene og skriker etter to hender som
drar boxeren ned et stykke.
I tillegg er slike boxere ofte så klamme at de kan gi god grobunn for sopp og andre uvekster.

Så hvorfor har gutter og menn silkeboxere?
Fordi jenter kjøper det til dem. Om det skyldes bitterhet og ondskap grunnet frustrasjon over PMS, høyhelte sko eller BH som gir gnagsår eller bare uvitenhet, vet jeg ikke. Godt mulig er også særlig H&Ms design med Snoopy og andre figurer jenter er svake for med å påvirke salget av torturredskapet.
Den andre forklaringen er latskap.
Gutter gidder ikke kjøpe nye boxere eller bytte silkeboxerne de får.

Jenter, slutt å kjøpe silkeboxere til oss. Alle gutter har minst to kriseboxere - og det kan dere prise dere lykkelige over, ellers ville aldri klesvasken blitt tatt...

Alt du vil vite om meg

2007-01-12T18:26:00.000+01:00

...men ikke turde å spørre om.

Varselklokkene ringte, alarmene ulte, sirenene blinket og fire skilt merket "fare!, "evacuate!", "emergency! og "utgang" lyste opp rommet.
Jeg har fått en meme fra Kristin...

Konseptet er enkelt, finn en feil av påstandene om meg selv under.

Da jeg var liten var det en periode jeg krevde å bli kalt "Øymunn"
Den CDen jeg er flauest over noensinne å ha eid - og kjøpt av fri vilje - er "best of E-type" (dobbel-CD)
Jeg har blitt sparket i nesa av en norgesmester i tae-kondwo
I løpet av mine ca 8 år som fotballspiller scoret jeg ett mål - og det var i den første kampen jeg spilte.
Jeg farget håret rødt etter at Hans Petter "Burre" Buraas vant OL-gull i slalom i Nagano.
Jeg har spurt pastoren i kirka om jeg kunne få sex av han.

Jepp, hva virker sannsynlig? Og ikke minst; hva virker usannsynlig?
Første og sistemann til riktig svar vinner en heftig og begeistret premie!

Videre sender jeg stafettpinnen videre til Steini, Ragne, Kaspar og Jannicke.

Ukas dikt: bilet

2007-01-10T16:52:00.000+01:00

Jeg innser at "ukens dikt" kommer en dag for sent, men det får dere bare ta rennafart og drite i. Jeg legger meg ikke flat allikevel.
Ukens dikt heter bilet og det kommer i den forbindelse at det var kontroll på trikke i dag.

bilet
Bilet bruker alle ikke di
Såm jåber
Dær og
På tåg jør man de alle må de
På trik må man de
På bus må man de
På tebanen må man de

Dette er et sterkt samfunnskritisk dikt. Jeg henger ut alle som ikke bruker billett på offentlig transport - bortsett fra dem som jobber der, da...
Det er et ironisk dikt. Jeg sier selv at alle bruker billett og at man må det, derfor sier jeg altså hva som er normen i samfunnet. Man bruker billett. Derfor henger jeg ut de som ikke bruker det.
Et virkemiddel jeg bruker er gjentakelse. På den måten hjernevasker jeg de som sniker og sørger for at de blir hengt ut lengst mulig.
Jeg håper dette diktet gir et spark bak til alle snikere!

Kan du si "scharchk"

2007-01-08T20:59:00.000+01:00

Jeg skal til Nord-Norge!

28. februar drar jeg avsted til den fryktede, myteomspunnende, øde, mørke og kalde landsdelen helt der oppe der sola aldri skinner (på vinteren)

I en måned skal jeg og "Ho Christina", som hun fra nå av heter, reise fra Hammerfest til Bodø og snakke om Changemaker, fasteaksjonen og de glemte katastrofene - alt dette skal vi sammen Karl fra Fillippinene.

Vi er i grunn mest bekymret om vi i det hele tatt kommer til å forstå hva de sier og om vi er godt nok forberedt på kultursjokket.

Ellers gleder vi oss til å sove i lavvo med reinsdyr springende rundt oss - jadda, fordomsfri er fornavnet mitt!

--------------------------------------

Den vanskeligste engelske glosen å uttale er "Rural area"

Ops, I did it again......

2007-01-06T14:29:00.000+01:00

Ja, jeg har gjort det igjen.
For noen år siden hadde jeg veddemål med min kompis Påsan om å ha lengst hår.

Nå skal Isak, Kaspar og jeg (gutterommet) ikke kutte lokkene før eksamen en gang i mai/juni.

Denne gangen er det ikke et veddemål involvert. Ingen gulrot som dingler foran meg, ingenting å vinne på å spare håret, kun en hellig ed.

En hellig ed er så mye mer enn et simpelt veddemål, så det må gjøres.

Den som bryter eden blir utstøtt, uthengt, mobba og utskjelt. Han må i tillegg kjøpe en Bislett kebab til de to andre i trioen.

For de som ikke har sett meg med langt hår før...

Madras

2007-01-02T13:22:00.000+01:00

Allerede da jeg var liten var det en liten dikterspire inn i meg.
Jeg vil ikke påstå at spiren har grodd så mye, men det var noe der engang.

Da jeg var ganske så liten hadde vi data. På denne dataen med en harddisk på 0.5 mB satt unge Solberg ofte og skrev smådikt. Disse diktene som jeg skrev hovedsaklig i alderen 4-7 år skal jeg legge ut så alle får nytelsen av disse poetiske mesterverkene.
Planen er å legge ut et dikt i uken - et slags "ukens dikt". Diktene blir presentert slik de ble skrevet og noen dikt vil få en liten forklaring eller analyse.

Jeg vil også legge til at oppfinneren av "Ravisk" ikke er mannen bak Dødssøt, Dans åppå bore og E-orde, men meg. Alt er skrevet slik det uttales. Et eksempel er "De" som betyr "Det"
Da erklærer jeg det poetiske hjørnet for åpnet.

madras

madras kan man vile på og sove på og lige på og leke på

og tule på
og jeme tin uner og site på og lære på den og tenke på den
og hade såm dyne
og hade såm pute og lage hytter og hade såm teper og rule seginidde
og ha de åver sei og kan se åp i lufta fra de og man
kan bryte fra det

I dette diktet viser jeg hva man med fantasi og kreativitet kan få ut av en madrass.
Jeg appelerer til det enkle og til det å kunne nye livet. Diktet har en stressende og gjentakende stil, og har faktisk ikke et eneste punktum eller komma, men det har pauser som får deg til å stoppe opp og tenke over akkurat den siste linjen.
Kort oppsummert er dette et feel-good-dikt om gleden ved det enkle.

Godt nytt år!

2006-12-31T18:51:00.000+01:00

Nå sitter jeg på rommet. Om ti minutter (eller fem) kommer gjestene. Jeg har kun på meg skjorta og sokker. Boxer er i tørketrommel... håper den blir ferdig før de første gjestene kommer... Jeg har egentlig ikke tid til dette, maten er langt fra ferdig enda, men siden jeg tross alt ikke hadde boxer...

Jaja, det var 2006, folkens! Jeg er godt fornøyd, håper du er det samme.
Måtte 2007 gi deg alt det beste.

GODT NYTT ÅR!

MORD!

2006-12-30T10:50:00.000+01:00

Kl. 4 i morgen ble det utført et mord med kaldt blod.
Det var et hensynsløst, brutalt og nøye planlagt drap.

Mord kan ikke rettferdiggjøres, uansett.

Voksen

2006-12-29T10:47:00.000+01:00

Jaja, nå må jeg vel innse at jeg begynner å bli voksen.
Bevismateriale 1 er at jeg og resten av vennegjengen i går var på middag til mine gifte venner Jan og Rebekah.
Bevismateriale 2 er at middagen slettes ikke var grandiosa, og heller ikke ungdomens gourmet-mat, taco. Det var rett og slett tre-retters middag.
Å bli invitert på middag er voksen-saker på høyt nivå. Ca like voksent som å snakke om å pusse opp. Seriøs tre-retters er enda noen hakk over det.

Jeg begynte å bli bekymret når man under middagen hørte kommentarer som "denne sausen må være noe av det beste jeg har smakt", "nå har vi det fint, dere" og "kjønnslepper"

Ja, for vi har heldigvis ikke blitt helt voksne enda, for når middag gikk mot dessert hadde vi fått nok av voksen-tull og samtalene begynte å skeie ut. Kjønnslepper var flere ganger samtaleemne nr. 1. Når noen i tillegg begynte å si "pulebord" i stedet for "julebord", skjønte jeg at 20 heldigvis ikke er alderen å diskutere om gardinene står fint til den nye duken og andre voksensaker.

Apropo pulebord. Det er morsomt å bytte ut p mot j i alt som har med jul å gjøre.
Pulebord, pulaften, puledag, pulegave, pulekalender... særlig pulekalendere som "Pul i Skomakergata" og "Amalies pul"
Hadde også vært artig å gått rundt puletre til sangen "Glade pul", for ikke å glemme "Å pul med din glede og barnlige lyst"

Yes, jeg er ikke voksen enda.

Hårfønere og Postmann Pat-biler

2006-12-27T12:44:00.000+01:00

I et desperat forsøk på å trekke tilbake lesere, skal jeg nå fortelle en skikkelig folkelig anekdote. En anekdote som er litt sånn at når sluttpoenget kommer, så ler man litt karslig og slår seg på låret mens man gjentar sluttpoenget for seg selv.
Jeg skal ikke på noen måte påstå at sluttpoenget er sånn veldig overraskende når det kommer, de fleste kunne gjettet det, men det er et godt, folkelig, koselig anekdotesluttpoeng.
Anekdoten er forøvrig helt sann og skjedde for noen dager siden.

Foreldrene mine kjører rundt med Citruen Berlingo - en skikkelig Postmann Pat-bil (bare at den er grønn).
Foreldrene mine er veldig snille, derfor hentet de meg på flyplassen da jeg kom tilbake til fedrelandet for en uke siden. Da vi forlot Gardermoen, hørte vi en merkelig lyd fra det ene hjulet. "Flapp-flapp-flapp" sa det.
Foreldrene mine er også veldig fornuftige (de kjører jo tross alt en fornuftig Postmann Pat-bil), så de tok bilen til verkstedet.
Det viste seg der at en plastdel hadde fått en bøy og lå og toutcha borti hjulet. Da fader'n kom hjem utbrøt han "Vet dere hva det eneste verktøyet mekanikeren brukte i dag var, eller?" Før vi fikk sjansen til å svare "Nei" fortsatte han "EN HÅRFØNER!" Deretter slo han seg på låret og lo. (Nei, dete var ikke sluttpoenget)

Dagen etter var moder'n ute å kjøre. Plutselig bestemte traileren foran henne å ta av til Karihaugen allikevel. Han sjekket ikke blindsonen og sendte taxien som lå ved siden av traileren ut på en spinnvill tur. Taxien snurra og snurra rett mot Postmann Pat-bilen vår, og det så ut som det ville bli en real front-mot-front. Heldigvis spant taxien litt til og endte opp med å bortimot maltraktere hele høyresida på den grønne Berlingoen.
Heldigvis ble ingen skadd, men bilen måtte jo på verksted igjen. (Nå kommer sluttpoenget, folkens!) Fader'n slo nummeret og ventet på svar i andre enden. "Hallo. Det er meg igjen. Dere trenger nok litt mer enn en hårføner nå!"

Høhøhø! Trenger nok mer enn en hårføner! Hahaha!

He's back!

2006-12-26T13:04:00.000+01:00

For tre måneder siden tok denne bloggen i realiteten et selvmord. Å slutte og oppdatere tar knekken på lesevaner og plutselig viser Statcounter grimme tall.
Vel, det var vel egentlig ikke et selvmord, men mer tre planlagte måneder i koma.

Nå har derimot Bad Bunny våknet fra bloggdvalen. Ribbe, medisterkaker og andre kaker har voldsomt med energi, og jeg er nå klar til igjen å jobbe meg oppover og prøve å få lesere tilbake.

Jeg har kanskje blitt brunere og fått en to-tre (tusen) nye inntrykk og et nytt perspektiv, men jeg er fortsatt den samme.
Så hvis du likte stilen min i september, liker du den sikkert nå også! Hvis ikke har vi vokst fra hverandre (og du er den som har vokst)

Velkommen tilbake!

Hamba kahle, Norge

2006-09-20T13:52:00.000+02:00

Hamba kahle, Norge, betyr "Hadet Norge" oversatt fra xhosa.

De snakker xhosa i Sør-Afrika, hva har det med saken å gjøre? Jo, jeg reiser dit om litt over et døgn.

I de tre månedene jeg skal være der kommer Bad Bunny til å ta seg en permisjon.
Jeg tror ikke at Bad Bunny-stilen funker helt for de opplevelsene jeg kommer til å få.

Jeg presenterer dermed min Sør-Afrikablogg Hamba kahle, Norge.

Jeg håper familie, venner og kjente titter innom siden støtt og stadig og håper å få noen koselige kommentarer en gang i blant.

Bad Bunny er nok tilbake rundt 2007, håper dere kommer tilbake!
Men i mens: Hamba kahle, Norge!

Forgotten Silver

2006-09-19T11:05:00.000+02:00

prepost: Sjelden har en film gjort en hel nasjon så forbannet som da Forgotten Silver hadde TV-premiere i New Zealand. Filmen begynner med at Peter Jackson finner en haug gamle filmruller i naboens skjul.
Siden rulles den fantastiske historien om Colin McKenzie opp, en filmpioner og genial oppfinner som ikke bare skapte verdens første nakenfilm (noe som ga ham et halvt år i fengsel), men også fant opp lyd- og fargefilmen flere år før Hollywood. Og dessuten skapte tidenes største mesterverk – den bibelske mastodontfilmen Salome med 15.000 statister, samprodusert av mafiaen og Josef Stalin!
Med hjelp av kjendiser som Sam Neill ble megabløffen, som er så skikkelig laget at ALLE ble rundlurt, fullbyrdet – og gjorde Peter Jackson til landets mest forhatte mann.

Dette er historien om Bløffen og Sannheten.

Det var en gang en Sannhet. Sannheten var kongen, han var sjefen, han dominerte. Mye av grunnen var at det var kun Sannheten som eksisterte.
Sannheten delte med alle og var snill og god, men en dag kom Sannhetens onde bror Bløffen på besøk.

Først var det bare en snarvisitt, men etterhvert dukket Bløffen opp på døra hos Sannheten stadig oftere. Alle lo av Bløffen, og Bløffen ble populær. Alle likte Bløffen. Han ble så populær at Sannheten, sakte men sikkert, måtte vike.

Men Sannheten hadde egentlig ikke noe i mot det. Sannheten var lei av oppmerksomheten, så Sannheten oppfordret Bløffen til å fortsette, for Sannheten visste at han alltid ville vinne til slutt uansett. Sannheten brukte Bløffen som "oppvarming". Sammen ble de to et radarpar.

Når de traff nye folk, var det alltid Bløffen som presenterte seg først. Bløffen fikk reaksjoner. Bløffen vakte sympati. Etter en stund, hadde Bløffen pågått lenge nok, og Sannheten steg frem. Folk ble da ofte sinte på Bløffen, men siden Sannheten og Bløffen var sammen om det, ble Bløffen godtatt.

Practical jokes er morsomt, og for de som leste forrige post: Jeg dro en Peter Jackson.

Javisst har jeg et solid arr på kassa, men det er en skalpell og ikke en kjøkkenkniv som har skylda. Historien jeg fortalte i går har gått sin seiersgang i festlige lag mang en gang.

Historien i forrige post (Bløffen) ble først servert av min bror. Sannheten er selvsagt at jeg ble operert for en medfødt hjertefeil da jeg var åtte år gammel.

Men det er alltid morsomt å fortelle Bløffen først, for når jeg drar opp genseren, hvem tør da si "Saklig at det er broren din som har gjort det der!" når jeg har servert den tårevåte, dramatiske Bløffen - for tenk om det var sant... Ingen tør tvile på det.

Men som historien over nevnte - Sannheten kommer alltid frem til slutt.

PS: Jeg har glemt å fortelle Sannheten noen ganger... alltid morsomt hvis de treffer broder'n... ;)

Scarchest

2006-09-18T02:03:00.000+02:00

På hjemmesiden til Kristin er jeg linket til på denne måten:
"Åsmund har et kult arr."

Tine har i et kommentatorfelt kommentert:
"Kan du legge ut et bilde av arret som Kristin reklamerer for? Jeg er så forferdelig nysgjerrig..."

Vel, mer overtalelse skal det ikke til...
You asked for it, here it is!

På bildet smiler jeg tappert, men historien bak er ikke like morsom...

Jeg har en seks år eldre bror. Eldre brødre liker å sloss med (les: banke) yngre brødre, og yngre brødre har ikke noe annet valg enn å sloss tilbake.
Uansett, en gang da jeg var åtte år begynte broder'n og jeg å sloss (som vanlig)
Jeg klarte faktisk å få inn noen smarte triks som slag i balla og andre usympatiske triks småsøsken har lov til å bruke. Etter å ha sluppet et av broder'ns berømte "kile-grep", løp jeg videre inn til kjøkkenet og tok opp en gaffel for å forsvare meg med.
Broder'n kom fresende etter.

Nevnte jeg at broder'n har AD/HD? Nei.
Broder'n har AD/HD.

På kjøkkenbenken ligger det en kniv, den tar min bror opp og ser på meg. Han stikker i lufta for å skremme meg, men i panikk kaster jeg gaffenen mot han.
Om det var en refleks eller AD/HDen som slo til, vet jeg ikke - uansett er det ikke lufta broder'n stikker i...

Deretter husker ikke jeg så mye, men det var blod, det var skriking, det var blålys og det var mange sting.
Dessverre var ikke det nok. Kniven hadde vært brukt til å skjære rå kylling, og jeg fikk infeksjoner. Det var rundt 50/50 sjans for å overleve, og som de mer opplagte av dere skjønner, overlevde jeg heldigvis.

Som dere kanskje skjønner var ikke forholdet til broder'n helt topp etter dette, men nå har vi lagt det bak oss og er på godfot igjen.
Det hender til og med at vi sloss, men da holder vi oss alltid i stua.

Du vet hva det gjelder...

2006-09-15T12:42:00.000+02:00

I årboka fra folkehøyskolen står følgende å lese om undertegnede:
"Åsmund er både lett og kjekk å bli kjent med. Dessverre har han nok blitt mest kjent for den sinnsyke snorkinga. Åsmund snorker så sementen i veggene på Midttun (internatet) preller av." - det var kanskje ikke tilfeldig at jeg halve året delte rom med en døv person.

Ja, jeg snorker! Jeg snorker helt sinnsykt høyt også. Jeg har blitt sammenliknet med aggregat, skrutresker, jernbane, trykkluftbor og det som værre er.

På en leir skulle en kamerat, inn i teltet vårt for å hente noe mens jeg sov. Jeg snorka (som vanlig) og før han forlot teltet han oppholdt seg i, sa han: "Ønsk meg lykke til! Jeg får bare huske å gå inn i teltet på utpust så jeg ikke forsvinner i dragsuget!"
Da ei venninne var på stjerneobservatoriet, søkte hun om navnet sitt var et himmellegme. Det var visst en "planetarisk tåke", men hvis jeg i det hele tatt har noe galaktisk oppkalt etter meg, må det være et svart hull...

Leir er alltid trivelig det, men det er en del jeg har begynt å venne meg til. En av dem er at enkelte fornuftige venner har begynt å ta med seg ørepropper til nettene.
Da jeg våknet etter den første natta en påskeleir, var noe av det første jeg så at Pål (en ikke så fornuftig venn - til tross for titalls turer med meg) hadde snudd seg 180 grader så beina hans lå ved siden av hodet mitt, og det første jeg hørte var fra en som sov i andre enden av klasserommet: "seriøst... du har ikke vurdert sånn operasjon, 'a?"

Det går gjetord om snorkinga mi. Folk står opp midt på natten og går til hytta jeg sover i, kun for å høre hvor ille det faktisk er. Snorkinga kan ikke sammenliknes og ingen klarer å etterlikne den hverken i våken eller sovende tilstand.
Noen foreslo engang at jeg burde kalle det hele for kunst og få statstøttet leilighet i sentrum som folk kunne oppsøke når jeg sov for å høre meg snorke. Når det gjelder snorking er jeg rett og slett kongen.

Noe av det særeste jeg vet om snorkinga mi er at den er av flere beskrevet som "urytmisk"... Urytmisk?!? What? Hvordan kan man snorke urytmisk? Også jeg, da? Tidligere trommis og skriver ofte på tastaturet i takt med musikken.
Enkelte dataspill kan jeg ikke spille med musikk til fordi det blir urytmisk å trykke på "skyt" eller "sving"-knappen akkurat da! Det kan hende at den urytmiske snorkinga må veie opp for den overdrevne rytmen ellers. Skape en slags balansegang eller noe...

Vel, uansett... jeg snorker, og denne snorkinga har resultert i mange forskjellige vekkemetoder. Jeg har blitt slått (og har slått tilbake, rett i nesa på en fyr), sparket, forsøkt kvelt og en gang våknet jeg med vondt i hodet og en stor, tung sko liggende kun centimeter fra hodet mitt. Samtidig var det en på andre siden av klasserommet som manglet sine sko...
De fleste har gitt opp å få bukt på snorkinga mi, men noe har gitt resultater. Øystein, Jan og Pål er tre av de jeg har overnattet mye med, og Øystein klarte en gang å finne oppskriften på hvordan man kveler sagverket i ganen min. Et eksempel å følge.
Øystein: (sint i stemmen) Åsmund!
Meg: (helt i en planetarisk tåke) øh? hva er det?
Øystein: Du vet hva det gjelder!

Søndagssnacks

2006-09-10T21:37:00.000+02:00

Alltid morsomt å våkne på en søndag og oppdage at du har fått melding i løpet av natta. I 99% av tilfellene er det fyllemelding. Den ytterlige 1% er det som regel noe alvorlig, og da er det ikke morsomt...
Uansett, i kveld i åtte-tiden fikk jeg melding (nei, det er ikke så stort for meg at hver gang jeg får melding må jeg blogge om det) av en kompis: "Nå har jeg lyst på smultringer igjen!!"
Jeg har aldri fått melding om at han har lyst på smultringer før, så ble litt forvirra over ordet "igjen" - men det hele henger sammen med en fyllemelding jeg fikk noen måneder tilbake: "Fuck, nå fikk jeg lyst på vafler"
Smultring, vafler... poteto, potato...

******************

Våget meg til å snakke med noen fra folkehøyskolen i dag. De gikk på musikklinja, og dermed måtte jeg nesten ta den eneste musiker-vitsen jeg kan:
Hvordan vet du at det er trommisen som banker på døra?
- Han øker!!!

*********************

Hårvekst er en spennende sak... Julia (ei CFCer) og jeg har utviklet en teori nå om hårvekst.
Det begynte med spørsmålet om hvorfor syd-europeiske menn er mer hårete på kroppen en nordiske - som rent klimamessig burde ha mere hår.
Anyways: Samtalen tok krinklete kroker og vinklete digresjoner og vi endte opp med en teori som vil forbløffe verden!
Teorien går ut på at menn er naturlige kommunister, og kvinner er naturlige kapitalister. Beviset ligger i håret.
Menn får nemlig mye mer jevn fordeling av "godene", mens kvinner prøver å konsentrere mest mulig et sted, og vil bli kvitt alt det andre.

*********************

Tror jeg må kutte ned på fotballen... i de sene nattestider der jeg normalt sett pleier å snorke så malingen flasser av veggene, hadde jeg istedet i følge fru Bunny (som Iversen døpte min kjære) ropt ut: "UT med pakket! UT med pakket!" - kan det ha sammenheng med at jeg drømte at jeg var nr. 13 på Enga?

Anyways: Enga trengte ingen 13. mann i kveld. 5-1 er fine tall :)

Og når vi er først inne på fotball - ta en titt på denne:

Ha en fin uke!
- og er det flere enn meg som fortsatt har lyst på vafler?

Avskaff bokstaven H

2006-09-08T11:30:00.000+02:00

I dag, kjære barn; i dag skal vi snakke om alfabetet, eller rettere sagt, det norske alfabetet.

Vi har alt for mange bokstaver. Det engelske alfabetet har 26, vi har 29. Enkel matte tilsier at det er tre bokstaver for mange, men bokstavene er ikke Æ, Ø og Å.
Dette er særegne, norske bokstaver som er en like stor del av norsk tradisjon som lutefisk, binders og bunad.

Nei, jeg snakker om bokstavene vi ikke bruker, Z og Q - og jeg snakker om en bokstav mange vil se på som vesentlig for det norske språket.
H.

Men, vi trenger ikke H.
Vi klarer oss fint foruten bokstaven H.
Jeg vet du nå tenker "for en dust! Selvsagt må man ha H!"
Nei! Du trenger ikke H - iallefall ikke muntlig.

Min erfaring er at alle H-er er, eller kan med enkelhet gjøres til, en stum bokstav.
"'ei!" Funker like bra som "Hei" Går du bortover gata og roper "'ei!", vil alle oppfatte hva du faktisk roper.
Det er jo et velkjent faktum blant alle som har studert litt om språk, at språket alltid forenkler seg. Man går alltid etter snarveier, man slår sammen bokstaver og trekker ord sammen. Man gjør språket kort og presist.
Å avskaffe H-en er et radikalt, men nødvendig trekk for å utvikle språket videre!

Prøv å si bokstaven A.
"A"
Prøv nå å si bokstaven H.
"Hå"
Legg merke til hvor bokstaven A blir uttalt, og hvor bokstaven H blir uttalt.
A-en kommer fra langt oppe i ganen, og trenger minimalt med luft for å bli uttalt.
H-en kommer fra dypt nede i magen, og krever mye mer luft.
Bokstaven H er rett og slett slitsom i lengden.

Prøv nå å si:
"Alla-alla-alla-alla-alla-alla-alla-alla"
si så:
"Halla-halla-halla-halla-halla-halla-halla" med vekt på å uttale H-en.
Du kan si "Alla" mye lenger...

Å kutte vekk H-en er derfor helt naturlig for å få et mer effektivt og mindre slitsomt språk.

Men, vi du nå si: Hva med alle ordene som har H i seg? Hva med "Halla Håvard! Har du hatt et herlig halvår hjemme?
Ikkeno problem! H kan alltid bli stum!
"'alla 'åvard! 'ar du 'att et 'erlig 'alvår 'jemme?"

H-en er en unødvendig, tidkrevende, luftkrevende, slitsom bokstav og uttale og all logikk tilsier derfor at den må avskaffes fra alfabetet.
Ellers kan du bare dra til 'elvete!

Ikke det at jeg skal bli en fotballblogg, men...

2006-09-04T00:13:00.000+02:00

Sitat "van Gamsten":
- Klarer vi tre poeng mot Moldova, er det nesten umulig å ha fått en bedre start på kvelifiseringen.

*klapp klapp klapp*

Et ord. Et ord mindre, og Gamsten hadde ikke fremstått som den komplette idioten han er.
Faktum er at dersom Norge vinner mot Moldova har vi seks poeng.
Det meste vi kan få på to kamper er seks poeng.

Skal jeg gjenta sitatet? Ja:

- Klarer vi tre poeng mot Moldova, er det nesten umulig å ha fått en bedre start på kvelifiseringen.

Forklar meg nå, van Gamsten. Hvordan er det bedre å få en bedre start enn seks av seks poeng?

Forbanna

2006-08-31T00:03:00.000+02:00

Nå var jeg så forbanna at da jeg skulle skrive brukernavnet her på blogspot skrev jeg "blogger.com"
derretter skrev jeg det vanlige brukernavnet mitt feil.
Deretter skrev jeg passordet feil.
Jeg fikk logga inn og oppdaget at jeg var så eitrandes forbanna at jeg skrev "derretter" med liten d og to r-er.

Jeg sliter med grammatikken fordi jeg skjelver på fingrene av harme.

Det hjalp ikke at jeg var irritert. Irritert på Nicholai Cleve Broch som ødela sin egen prestasjon i Uro ved å høres ut som han lo da han skulle gråte.
Irritert over at Stefan Faldbakken ødela filmen ved å la filmen bli en halvtime for lang.

Så leste jeg at Gashi var solgt.
Ikke bare solgt, men til Brann....
Akkurat nå ønsker jeg Gashi til Brann - den evige brannen.

Farvel Judas.

Siden Ardian kommer til å slite benken i regntunge Brann, får jeg si som mor til Terkel: Du må ikke sitte på vått treverk, for da får du skrumplever og blir til en liten rosin!

Pust, pust.....

Hva skal jeg HaPå?

2006-08-27T15:43:00.001+02:00

Det finnes mange pålegg jeg ikke orker tanken på.
Av og til har jeg kanskje ikke smakt på pålegget i det hele tatt eller jeg har ikke smakt det siden barnehagen.
Allikevel liker jeg det ikke. Det vet jeg at jeg ikke gjør.
Hvorfor er det slik?

Pålegg jeg ikke liker kan deles inn i fem kategorier:

1) Barnehage-traume-pålegg:
Du er fire år og moren din har smørt matpakke (her burde jeg vel rent politisk korrekt sagt "en av foreldrene", men jeg tviholder på de gamle kjønnsrollene)
... som sagt; moren din har smørt matpakke.
Du tar en bit av skiven med kaviar, og du treffer asfalten med et smell. Virkeligheten slår deg i trynet med balltre for første gang. Uskyldens første frø er plantet.
Moren din - hun som alltid er der for deg - prøver å drepe deg med et eller annet ekkelt på brødskiva. Hva skjedde med syltetøyet? Hvor er brunosten? Hva er det rosa greiene der?
Når du i tillegg får vite at det er fiskeegg og kjempesunt begynner du å tenke hvor psykopatisk din mor er...

Jeg hadde også en annen opplevelse med dette. Familien var på middagsbesøk og fikk aspargessuppe til forrett. Min storebror sa at man må svelge aspargesene hele, og jeg slukte det (bokstavelig og i tolket forstand)
Aspargesen gled ned spiserøret, før den plutsellig ble skutt ut igjen som en antiluftværnsrakett. Siden har jeg alltid fått brekninger av aspargessuppe.

Back to the case: Jeg spiser fortsatt ikke kaviar, men jeg smakte også øl da jeg var liten, men det har jeg ingen ting i mot nå...

2) Uspiselig-navn-pålegg:
Smak på ordet leverpostei.
Leverpostei.
Sulten? Nei takk, helst ikke. Før i fjor hadde jeg aldri spist leverpostei av fri vilje. I fjor tok jeg en sjanse - hva fikk jeg vite? Det er jo kjempegodt!
Navnet leverpostei gjorde meg et valg fattigere når jeg skulle lage meg en skive i atten år!

3) Dårlig-konsept-pålegg:
Jeg liker makrell. Jeg liker tomat. Jeg tviler på at jeg liker makrell i tomat.
Hvorfor vet jeg ikke det? Jeg har ikke prøvd!
Tanken, konseptet og lukta har holdt meg unna makrell i tomat i hele min livsalder. All logikk tilsier at jeg kommer til å like det, men jeg kommer aldri til å smake.

Som en digresjon kan jeg nevne at på den andre siden av skalaen finner vi banos. Blanding av sjokolade og banan. Høres godt ut, smaker forferdelig.

4) Ser-ekkelt-ut-pålegg:
Både kaviar og makrell i tomat faller nok i denne kategorien, men jeg må trekke frem et eksempel til.
Prim.
I går så jeg en full skål med prim. Det ser virkelig mer ut som noe helt annet. Det ser rett og slett ut som kroppen har resirkulert et måltid.
Jeg skal aldri spise prim.
... eller appelsinmarmelade.

5) Smake-vondt-pålegg:
Dette sier seg selv, men jeg har ingen eksempler siden alt jeg kan huske å ha hatt på skiva har vært godt...

PS: Visste du at HaPå ikke er et ordspill på hva jeg skal ha på brødskiva, men en forkortelse for Hamar Pålegg...

Kommentaren

2006-08-22T22:12:00.000+02:00

VG har måttet kutte i bemanningen, blant annet blir fakta- og tekstkontrollavdelingen halvert.
Samtidig har Bjørn Benkow blitt ansatt som ny journalist.

Ha. Ha. Ha.

2006-08-21T13:24:00.000+02:00

Hei alle sammen! Denne posen er skrevet i webdings som en utfordring til deres mentale krefter.
Alle som skjønner hva jeg har skrevet har bevist seg selv verdige en premie. For å bevise at du har skjønt det, må du skrive følgende i kommentarfeltet:

"Pepperkakemannen står på bakken og prøver å komme opp i jordbærtreet"

På fest

2006-08-20T20:53:00.000+02:00

Når posen er full er jeg forventningsfull.
Når posen er tom er det jeg som er full.

Nå var ikke posen min så veldig full i går, men det ble en liten fest. Var først på en "opp-mot-30-fest", men folk som sitter i sirkler og snakker og ikke klarer å få plass til to-tre til i samtalen synes ikke jeg er så veldig morsomt.

Det ble derfor til at jeg fikk med meg Åshild - min reisepartner til Sør-Afrika, til en fest av et annet kaliber.

Det var kø for å komme inn. Halvparten ble kastet ut etterhvert fordi det var for mange. Man måtte gå i en slalomløype som Aamot hadde hektet i tredje port på, men best av alt - det var en privat fest hos to av mine aller beste venner.

Anyways: Åshild og jeg hadde klart å komme oss inn og fikk slappet av litt.
Etterhvert var det litt bråk i stua. Det var en fyr som ble sur fordi han ikke fikk ha amstaffen sin i huset. (forståelig nok) Han ble bedt om å "parkere" bikkja på utsiden, noe han ikke likte noe særlig. Fyren var veldig høy, og minst like bred. (og jeg håper han ikke leser blogger)
Vel, så sto vi ved inngangen og noen kom til meg og lurte på hva som skjedde. Jeg forklarte at "jo, han fyren er litt sur fordi bikkja hans ikke får være i huset"
Plutselig står kompisen til amstaff-eieren der og roper på kompisen på urdu eller noe slikt.
Jeg prøver å smyge meg unna, men blir holdt igjen. Pulsen stiger.
Kompisen med bikkja begynner å spørre om jeg har sagt noe dritt om han eller bikkja - hvorpå jeg svarer som sant er "nei"
"Nei" var tydeligvis ikke et akseptert svar. Jeg blir ikke trodd, kanskje pga kompisen som fortsatt snakker urdu.
Videre blir jeg blir dytta inn i et hjørne og kompisen med bikkja står og roper i trynet på meg "har du no dritt å si, så si det i trynet mitt"
Jeg ser blodet pumpes gjennom blodårene som utvider seg. Svettedråpene på panna hans pipler ut en gyllen halvcentimeter unna nesa mi. Jeg bestemmer meg for å ikke si noe dritt - iallefall ikke i trynet hans.
Han fortsetter "sa du noe dritt om meg eller hunden?"
Pulsen min øker til "red alert"

Jeg står med begge hendene i været og sier så rolig som overhodet mulig "nei, jeg har ikke sagt noe om deg eller hunden din" Hver bokstav blir formet med munnen for å være sikker på at jeg ikke forsnakker meg. Jeg venter på et "Glascow kiss" mens jeg lurer på hvordan i helvete jeg havnet i denne situasjonen. Hjertet er så langt opp i halsen at det nesten er i veien for tunga. Jeg håper at et eventuelt slag ikke kommer i ansiktet.

Til slutt kom heldigvis antiklimakset i historien, for omtrent nå dukket det opp flere personer og noen gikk mellom. Jeg smyger meg vekk så stille jeg kan. Strømpelesseflukten ender på kjøkkenet hvor en flaske tyrker står taktisk plassert. To gode slurker og pulsen sank helt ned til "kritisk"

Og jeg som trodde at folk som ble banka opp på fest har gjort seg fortjent til det...

Dette kunne vært tidenes bloggpost

2006-08-18T15:26:00.000+02:00

Dette kunne vært en fantastisk bloggpost, kanskje min beste noensinne.
Det kunne vært en post om smerte og angst, om depresjoner og skjelving i et hjørne i hvit genser med lange ermer.
Det kunne vært en blogg med sammenlikninger og metaforer og andre virkemidler som ville tatt pusten av litteraturanalytikere, bokkritikere og psykologer med traumer som spesialitet.

Men det er ikke 1962.

Vi skriver 2006 og vaksine for å komme seg til Sør-Afrika settes ikke i ryggens nederste deler. Skrekkhistorier om vaksiner som må drikkes og smaker som bananmilkshake, blodpudding og fylt kamel i fordøyd og oppkastet tilstand tilhører mindre siviliserte land enn Afrikas tupp og rykter om tosifret antall sprøyter har omtrent like mye sannhet i seg som tysk ukebladers historier om det norske kongehuset.
Jeg hadde ikke engang den frykten som en kollektiv utpsyking før vaksinering medfører på barneskolen gir.

To usle sprøyter, en i hver skulder, var alt jeg skulle ha. Kanskje like greit, men jeg ble fratatt muligheten til å skrive tidenes bloggpost.

Hvordan overleve Marka

2006-08-17T19:23:00.000+02:00

Det er enkelte ting man burde unngå på tur i Marka:

Glemme regntøy
Glemme å ta på regntøy
Ta på regntøy 10 minutter etter det begynte å regne så regnbuksa sørger for en luftfuktighet på ca 98% på innsiden
Gå rundt i våt olabukse
Bade med briller
Gi kaffe til Tensing-folk med tilgang på sangbøker

Ikke det at jeg gjorde noen av disse tabbene...

Marka kaller

2006-08-14T10:52:00.000+02:00

Skoene er knytt, sekken er pakket og friluftslua mi (bestemorsstrikka med øreklaffer - har litt samme følelser for den som Jayne har for lua si...) er på plass - jeg hører Marka med stor M - og ikke minst a-ending - kaller. (I programmet står det "Tur i marken". Programmet er skrevet av en bergenser og jeg har siden den gang konsekvent kalt Fløyen for fløya)

Så om ca et kvarter skal jeg ut i Marka. Hva vi skal vet jeg ikke, men vi skal ikke ha med mobiltelefon, klokke eller noe annet som kan minne om sivilisasjonen...
Instruktørene våre sier at det er bra at vi ikke vet noe og at det er meningen og jeg som til tider lever under mottoet "Ignoranse is bliss" gleder meg.
Javel, regnet kommer til å renne i jevne strømmer til vi kommer tilbake på torsdag engang, men det plager meg ikke. Et år på vestlandet har lært meg å ikke klage på været, men heller tilpasse meg.

Hvem vet hvem jeg er når jeg kommer tilbake - eller hva...

Gratulerer med dagen!

2006-08-13T13:48:00.000+02:00

Christian Krogh
Alfred Hitchcock
Fidel Castro
Alan Shearer
MEG!

Jaja, så var det slutt som tenåring. 20 år er ny personlig rekord for min del. Som dere ser, føyer jeg meg inn i rekken av en del store menn. Mitt kall i livet blir nok å male skumle bilder av diktatorer og tjene masse penger på å skyte fotballer på dem.

Men, 20 er halvveis til førti, og det faktum at jeg nå for alvor regnes som voksen er tungt å svelge.
Men som Marcus (grattis med dagen, Solberg) så fint sa det: "Som voksne er det vårt ansvar å være tullete og fjasete på betydelig mer utspekulerte måter."

SFO

2006-08-13T12:38:00.000+02:00

I går var jeg i mitt tredje bryllup på tre uker.
Brudeparet hadde jeg tidligere truffet i ca tre timer - dette var heldigvis tre timer mer enn min bordame på venstre side, Lise.

Brudeparet hadde invitert en del nieser og nevøer og liknende som kan kategoriseres under klassen "småunger", noe som resulterte i en strålende forretningsidé hos Lise og meg.

Idéen: SFO - Selskaps Fritidsordningen.
Konseptet er at mens har du et "voksenselskap" med et mindretall småfolk og med intensjon om å sitte lenge å spise, tale og synge, så passer vi barna i samme bygg. Dermed får barna mulighet å være med på festen, uten at de blir plagsomme og finner ut at glass er morsomme å kaste i veggen, midt under brudens tale.

Selsagt er opplegget skreddersydd for selskapet.
I bryllup vil SFOs ledere sørge for at barna leker "familie", i store bursdagsfeiringer kan vi leke barnebursdagsleker som flasketuten peker på, og i begravelser vil vi sørge for å ha gravemaskiner barna kan leke i en sandkasse med.

Bestill nå!

Ekte fotballidioter

2006-08-10T20:11:00.000+02:00

"Fotball handler ikke om liv og død, det er mye viktigere enn som så."

Jeg snakket i dag med en fyr som må ha hatt det som livsmotto. Han har vært singel i fire år nå på grunn av en fotballkamp.
Det var, som sagt fire år siden. Vår fotballglade venn skulle på avskjedsmiddag med dama. Hun skulle avgårde på folkehøyskole. Telefonen ringer, og det er en kompis som spør om vår venn vil være med til Sogndal for å se saftkokerne prøve seg mot Engas tapre soldater.
Kort tid senere har vår venn sin kjære på tråden og forteller om sine planer. sSvaret var kort og presist "Ja, du får ha det fint da."
Vi menn er ikke verdens beste til å tolke signaler, men i ettertid har vår venn skjønt at der og da ble han dumpa. Da jeg spurte hvordan han følte det, svarte han "Topp! Enga vant jo 2-0!"

Når vi er inne på saken.
Faren til en kompis av meg kom ikke til fødselen fordi det var VM-finale... Min kompis har i ettertid sagt at han hadde glatt gjort det samme.

Og til slutt et bevis på at fotball handler om mer enn liv og død:
Fetteren til en kamerat av meg er ihuga United-supporter (Glory, glory!) og var på fotballferie i London.
Dette var på den tiden Chelsa var et møkkalag uten rubler og David Seaman var Arsenals siste skanse.
Som sagt - her skulle man se fotball, og i mangel på andre kamper, ble det Arsenal mot et eller annet lag.
Plassene de fikk var i svingen midt i Gunners-land, til stor ergelse for vår venn, men han hadde en plan.
Litt ut i annen omgang reiser han seg, kaster av seg jakken og åpenbarer United-drakta. Deretter begynner han å synge:
"If you all hate David Seaman - clap your hands!"
Kort tid etter var han på plass i Highburys fyllearrest for å se resten av kampen uten å risikere liv og lemmer.

Søndag er det Enga-Brann, og jeg bor på rom med en bergenser - dette lover godt!

En bønn til musikkindustrien

2006-08-06T09:55:00.000+02:00

Det er bevist, slutt å diskutere!

Jeg har i sommer jobbet på en såkalt omsorgsbolig for ungdom med psykiske problemer (autisme, AD/HD, Downs og diverse annet) - man kan vel se på det som en slags støttekontakt+++
En helt super jobb hvor arbeidsoppgavene kan variere fra å sitte i åtte timer og snakke med brukere og ansatte til å dra på stranda og bade eller spille en runde bowling.

Men til saken:
Alle brukerne liker danseband. Alle brukere liker DDE. Alle brukere synes Crazy Frog er morsomt. Alle.
En kamerat forteller om samme fenomen på den omsorgsboligen han jobber og en annen kamerat som er støttekontakt har som primæroppgave å ta med brukeren sin på dansebandkonserter rundt om i regionen.

La meg fortelle dere om bakgrunnen for danseband.
I 1958 var den en mann som het Kaare-André, han skrev den første dansebandlåta, De Väkra Tjejer På Campingplassen Med Ögne Som Diamanter. Hvis man hører på den i dag vil den ikke vekke stor oppsikt, men på den tiden var låta revelusjonerende. Det var et friskt pust. Teksten var frekk og morsom men samtidig dyp, vakker og med en ekte lengsel i seg.
Kort tid etter hiten ble Kaare-André drept av en løpst handlevogn, og i testamentet forbød han noen å noensinne spille låta igjen og alle kopier skulle bli brent.
Som et resultat prøvde flere band å kopiere denne sangen, men ingen husket nøyaktig hvordan den var. De brukte de samme akkordene, og sangene handlet om väkre tjejer, campingplasser eller ögne som diamanter.
Jo lenger det er siden noen hørte den orginale dansebandslåta, jo mindre av tekst og melodi husker man, noe som fører til stadig dårigere og dårligere låter.
Det sies også at den dagen noen klarer å kopiere Kaare-Andrés hit, vil verden gå over i en daneband-bølge. Britney, U2, Metallica, Snoop Dog - ja alle - vil bli smittet av dansbandeffekten og alle vil lage dansbandlåter.
Det hele vil ende i kaos og en ramponert og skjendet musikkindustri.

Kort sagt: Har du hørt en dansebandlåt, har du hørt alle.

Allikevel selger danseband som hakka møkk. (skjønner aldri helt det utrykket - jeg ville aldri kjøpt hakka møkk)
Vi har følgende kategorier dansebanddiggere:
1) Bønder
2) Trøndere
3) Downs-pasienter, autisister og liknende
4) Gamlinger
Det er en helt klar sammenheng mellom enkel musikk og enkle mennesker.
Unntaket er de eldre som er så svakhørte og demente at man kunne satt på hva som helst, men siden bensinstasjonen er den eneste butikken de våger seg inn som selger musikk i, og bensinstasjoner tilfeldigvis er hoveddistributør av danseband, sier det seg selv at danseband blir eldrehjemslageren.

Den dagen det kreves et snitt på over 3 fra ungdomsskolen for å kjøpe musikk, vil danseband, trønderrockere samt hip-hop forsvinne fra verden.

Gud, la det skje!

Test: Who's the baddest bunny?

2006-08-02T15:07:00.000+02:00

Mirror, mirror on the wall - who's the baddest of them all?

Det er en generell oppfattelse at kaniner er snille dyr, og det kan nok stort sett stemme. De er kosete, søte, snille og myke og det slemmeste de er kjent for er å "humpe som kaniner"
Helt uskyldige vesner altså... eller?

Filmer har vist denne påstanden feil. Det finnes så mange onde kaniner, at det ikke kan være kun unntak som bekrefter regelen - nei, det beviser nok heller at kaniner er onde dyr.
Men hvilken mytisk / filmviste kanin er den ondeste? Svaret får du her!

"Bad Bunny"

Opphavet til navnet på siden er jo en selvskreven kandidat. Han ser ikke så ond ut, men har et ondskapsfult vesen. Som sagt ser alle kaniner søte og uskyldige ut. Når da Bad Bunny klarer å holde samvittigheten sin ren selv etter å ha satt fyr på en søt, rosa kanin som vil alle vel, beviser at han er ond to the bone.

8/10

Påskeharen aka "Easter bunny"

Påskeharen er vel blant de mest kjente kaninene vi har. Hver påske dukker den opp med egg fulle av godteri. Som så mange skikker vi har stammer også den moderne påskeharen fra tyske protestanter. Påskeharen hverken ser eller gjør noe skummelt. At den er tysk og sørger for feite unger gir påskeharen:

2/10

Snurre Sprett eller Bugs Bunny

Den elskede WB-figuren med egen stjerne i Hollywoods Walk of Fame blir alltid fremstilt som en helt. Verden har latt seg bedra. Bak kommentaren "What's up doc" skjuler det seg større ondskap enn man vil inndrømme. Det kan kanskje la seg rettferdiggjøre at han gjør livet surt for Elmer Fudd. Da kan det kalles selvforsvar, men han ikke bare forsvarer seg. Han latterliggjør, sprenger, slår og det som værre er. I beste fall dårlig forbilde for barn, i værste fall Djevelens tremenning.

5/10

Duracell-kaninen
Den lille rakkeren som "Just keep going and going and going...." ser nok kanskje uskyldig nok ut, men også her er det ikke bare rent mel i posen. For det første går han jo på syre og fungerer jo i seg selv som en levende reklame for speed. At batterier ofte går rett i søpla etter bruk er heller ingenting som trekker opp. Sist men ikke minst, han spiller i reklamer. Til tross for dette lyser det ikke ondskap fra øynene, kun dollar.

3/10

Frank

Den store, blå kaninen fra Donnie Darko spår verdens ende, kommanderer Donnie til hærverk og skaper kaos i sinnet til både Donnie og filmpublikummet. Allikevel, er han ond? Han sier selv "I can do anything I want." - noe som er en anelse skummelt. Du vil ikke at en to meter høy kanin vil gå rundt og gjøre hva han vil... Men som sagt, er han ond? Jeg vil påstå nei, men skummel nok til 17 mareritt. Se filmen og døm selv!

5/10

Killer Rabbit of Caerbannog

Ridderne av det runde bord blir i Monty Pythons film ledet av Tim the Encanter til The Cave of Caerbannog hvor et monster som ingen før har blitt beseiret venter dem. Beistet viser seg å være en lodden, hvit kanin. Ridderne går til angrep, men forgjeves. Kaninen dreper alt og alle i sin vei før "The Holy Hand Grenade of Antioch" får den ut av veien.

Dette er prakteksempelet på en "Bad Bunny" - den virker søt og uskylding, men ond og djevelsk som djevelen selv. Monty Pythons Killer-rabbit hadde vasket gulvet med Frank, snytt nesa med Bad Bunny, malt veggen med Duracell-kaninen, spilt fotball med Påskeharen og drukket Snurre Sprett under bordet.

10/10

Vibrator

2006-07-28T22:54:00.000+02:00

Til deg som så en syklist med en flaske rødvin i den ene hånda i skogen mellom Tårnåsen og Prinsdal mens han ropte "Vibraaaa-tooooor!"

- Nei, jeg var ikke full.

Jeg var bare på vei hjem fra jobb. Vinflasken vant jeg på jobbens vinlotteri og du hadde også skreket "Vibrator!" dersom du hadde hørt på Black Debbaths Om Bruken av Tabuord I Det Norske Språk på iPod...

Reklame med stil

2006-07-28T12:00:00.000+02:00

Øl er godt

Jeg skulle ønske vi hadde reklamen fra 50-tallet i dag.

Nå har vi Ingebrigt Steen som reklameguru, men i reklamens glansalder var nok Arild Skauge det store navnet innenfor reklame.

Begge de utvalgte reklamene her står han for både regi og manus til.

Stiv med Stiff

Dette er to reklamer som hadde vunnet gullruten den dag i dag. Gå inn på Filmarkivet og finn dem ved å velge "Filmene" deretter "Reklame"

Jeg ble kalt idiot i dag

2006-07-25T16:03:00.000+02:00

Jeg ble kalt en idiot i dag.

Du kjenner scenarioet; en person gjør eller sier noe han absulitt ikke burde sagt eller gjort - ikke noe ekstremt så folk reagerer ovenfor personen, men noe ekstremt nok til at man himler med øynene, ser oppgitt bort på andre og nikker med steinansikt i bekreftelse at de synes det er like idiotisk. De modigste drister seg til å mumle "idiot"

Da jeg syklet mellom to personer på et smalt fortau i går fikk jeg vite hvprdan det er å være den som ble kalt idiot. Det svir fortsatt...

Jeg synes jeg er en allright fyr, og hvis jeg skulle bli drept og mine nærmeste ble spurt av politiet om de visste om jeg hadde noen fiender, tror jeg de hadde svart "nei, han var godt likt hos alle"

Men så blir jeg kalt en idiot...

Jaja, jeg har gjort noen idiotiske ting i det siste, blant annet klarte jeg å låse inn bilnøklene til en kompis på mandag, og gårsdagen er et kapittel for seg selv.

Det begynte med at jeg skulle klippe meg. Jeg slang meg på sykkelen og kjørte ned mot frisøren.
Ganske kjapt kjente jeg at beina mine var våte av svette og det ble ganske klamt uten sokker.
Deretter ble jeg faktisk kalt en idiot da jeg syklet mellom to personer.
Jeg satset på å få en frisørtime med en gang, men da jeg ankom frisørsalongen fikk jeg vite at jeg måtte vente i halvannen time.
Jeg bestemte meg da for å sykle en tur.

Halvannen time etterpå tok jeg plass i frisørstolen.
Jeg hater å bli klippet hos frisør. Jeg trives rett og slett ikke med det. Kall det gjerne fobi. På seks år har jeg vært hos frisøren en gang. Totalt fremmede skal angripe deg med saks - mot betaling!
Men der satt jeg, tvunget av tre bryllup på like mange lørdager.
Jeg var jo selvsagt varm, jeg hadde tross alt syklet i halvannen time i 30 grader, og en naturlig reaksjon fra kroppen er svette.
Lokalet var varmt og lufta sto stille. At jeg i tillegg fikk på frisørkappen som blir holdt på plass av frisørprestekragen hjalp ikke på overopphetingen av kroppen min.

Jeg kjente en dråpe - og en til. I nakken, i panna, på kinnet, på nesa. Jeg kjente smaken av salt.
Hendene var trygt plassert under kappen og jeg kunne ikke ta de frem i hytt og pine for å tørke svetten. Dessuten hjalp det ikke, for hendene var like våte.
Etter kort tid sprutet frisøren meg ned med kaldt vann.
Det var veldig deilig med en gang, før jeg da kjente hvor varm jeg faktisk var på resten av kroppen - og kroppen svarte med en ny dose svette.

En våt og forferdelig halvtime senere - yttligere forverret av at jeg fikk høre Paris Hiltons nye singel på radio - var frisøren ferdig med sitt verk.
Jeg betalte og gikk ut av salongen med masse småhår klistret fast i svetten i ansiktet mitt.
Selve sveisen var slik at jeg like gjerne kunne meldt meg i militæret for å få samme klippen, men gratis og jeg tror det blir yttligere seks år til neste besøk hos frisøren.

Kirke, kebab og rock

2006-07-25T10:35:00.000+02:00

Til alle som gikk forbi Oppegård kirke i går kveld - nei det spøker ikke. Den er heller ikke okkupert av nynazister, blitzere, husløse, kunstnere eller rockere. Det er heller ikke djevelen himself som har tatt bolig der.

Jeg tror dette er første gang et trommesett har blitt brukt i den lille kirken fra 1600-tallet bortsett fra den gangen en dristig kirkegjenger i 1962, inspirert av jazzens rytmer tammet litt til orgelet under salmesangen.
Han ble hengt i den majestetiske eika rett utenfor.

Jeg tror dette er første gang en elektrisk gitar har blitt traktert siden Hans Nielsen Hauge ble arrestert i 1811.

Jeg tror aldri orgelet er spilt som det ble spilt i går siden organisten kom rett fra rave-party full av amfetamin og E dengang rave var kult på 90-tallet en gang.

Det er alltid morsomt å rocke i kirker.

Deretter spiste vi kebab, og apropos kebab:
Ja, det hender jeg bestiller kebaben min sterk, men jeg foretrekker den såkalte "medium+"
Jeg liker at det svir litt i halsen og foretrekker nok maten min hakket sterkere enn Ola Nordmann liker den.
Derfor ser jeg ikke på meg selv som en pingle.

Allikevel går jeg ikke rundt og dunker folk som bestiller mild/medium i skulderen og kaster ut en liten: "pingle" som jeg kanskje ellers hadde gjort.
Det finnes nemlig to slags sterk kebab; hviting-sterk og pakkis-sterk.
Alle nordmenn som bestiller kebab får hviting-sterk, noe som kanskje tilsvarer "medium" i pakkis-rangeringen.
Jeg kjenner en fyr som får en pakistansk kompis til å kjøpe kebab til han for å få sterk nok kebab. Ingen kebab-selger gir full guffe til en hviting. Vi må innse det - vi er pingler.

Apropos kebab... tror jeg skal ta en liten tyvlyttet-parodi:

Norsk ungdom 3 på natta på et gatekjøkken ved Youngstorget: (slenger 200-lapp i disken) Lag den største, sterkeste kebaben du noen sinne har laget!

Det kaller jeg baller!

I have a dream

2006-07-20T15:47:00.000+02:00

"I have a dream" begynner en nokså kjent tale.
En mindre kjent tale begynner på samme måte og ble starten på noe stort (om enn ikke så stort som rasekampen i USA...)
Det hele begynte med en drøm.

Jeg vet ikke hvordan den begynte, men plutselig sto jeg med en lapp i hånden. Bokstavene var dårlige (typiske 1.klasse) blokkbokstaver i forskjellige farger, og det sto noe som: "Hei! Nå må vi snart spise pannekaker. Minst 10-15 hver! Hilsen Kristin"
Først skjønte jeg ikke hvem denne Kristin var, men så la jeg ned arket, og der sto Veronika og sa: "Det er jo Kristin"

Fra det øyeblikket husker jeg ikke mer av drømmen.Vel, på en eller annen måte fikk Kristin vite om dette og hjulene begynte og spinne. Det resulterte i pannakakaparty hos Kristin.
Min enkle drøm resulterte i en sammenkomst for rundt 10 stykker. Jeg kan ikke annet enn å kjenne stolhet for mine egne drømmer (selv om William oppfordret meg til å ta mindre LSD...)

På dagen et år senere var mange gamle, og noen nye fjes på plass i min ringe bolig til en gjentagelse av suksessen. Det begynner å likne på en tradisjon når man klarer å samle såpass mange i aldersgruppa rundt 20 til en pannekakefest - midt i fellesferien

At kvelden skulle bli en så stor suksess i år igjen var ingen garanti når det var jeg som arrangerte. En halvtime før det hele skulle begynne, ringte jeg Kristin og hørte hvor i verden hun var - da var hun hos meg. Jeg var et kvarter i bil unna.
Siden jeg har vært alene hjemme en stund var kjøleskapet nokså tomt, og jeg ba Kristin skaffe noen egg, litt melk og blåbærsyltetøy - noe som fikk Kristin til å bryte ut: "Er det noe du i det hele tatt har?" "Jo, jeg har mel" svarte undertegnede.
Det var bare en halv sannhet. Jovisst hadde jeg mel - men ikke nok. Runde to fikk dermed en merkelig havregrøt-liknende smak etter å ha brukt sammalt mel.

Og en ulykke kommer sjelden alene, heter det...
Mens det var på sitt mest hektiske med steking, spising og servering skjer følgende:
1) Kristin velter en halv liter blåbærsyltetøy utover bordet.
2) To nye gjester kommer
3) To rykene varme pannekaker er ferdig
4) Undertegnede serverer seg selv
5) Undertegnede er så satt ut av alt som skjedde at sukkeret som skulle på pannekaken, havner i blåbærsyltetøyet (som da er skuflet med skje tilbake i boksen)

Etter det gikk det roligere for seg, og det var en fin kveld, og jeg er stolt over at det hele begynte med en drøm.

"I had a dream that one day on the red hills of Bærum the sons of former slaves and the sons of former slaveowners will be able to sit down together at a table of pannekaker.

I have a dream that one day even the state of Bekkestua, a desert state, sweltering with the heat of injustice and oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice and pannekaker.

I had a dream some days ago."When we serverer pannekaker, when we serverer them in every village and every hamlet, from every state and every city, we will be able to speed up that day when all of God's children, black men and white men, Jews and Gentiles, Protestants and Catholics, folk fra Østkanten og Vestkanten, will be able to join hands and sing in the words of the old Negro spiritual

- Pannekaker at last! Pannekaker at last! Thank God Almighty, we have pannekaker at last!"

Livets spark i ræva

2006-07-18T11:03:00.000+02:00

Det er merklig hvordan livet har sine egne små triks til å sparke sin eier i ræva. Av og til får man følelsen om at Murphy's lov er loven for deg. Ja, det kan være små hverdagssituasjoner, men det er typisk at det skjer på desidert feil tid til feil sted.

Det er mange eksempler på slike spark i baken fra livet:

Melka du har i kjøleskapet er sur den ene dagen på lenge du vil ha corn flakes.
Avisen kommer ikke den dagen du kjeder deg mest.
Det er tomt for dopapir den gangen du er på en fest hos noen du ikke kjenner så godt.
Toget kommer for sent desto mer det regner.
Du tråkker i hundedritt når du går barbeint for første gang på lenge.
Den fisen du trodde kom til å være stille, var ikke det - men ellers i rommet var det tyst som i verdensrommet.

Men det slutter ikke der. Livet har et ess ventende i ermet....

...for er det ikke merkelig at det desto mer irriterende en sang er, desto bedre fester den seg på hjernen.

Har du noen gang hatt en kul sang på hjernen? Da kan du regne deg selv som heldig. Jeg har selv hatt det en gang, og jeg tror jeg da forsto hva buddhister mener med tilstanden nirvana.
Men hvorfor er det de irriterende låtende som setter seg? De sniker seg inn i hjernebarken med sine enkle melodier, simple tekster og steinalderske rytmer.
Det er noe hypnotisk over dem - noe hjernevaskende.

Det er vansklig å finne noen bedre forklaring enn nettopp hjernevasking. Hvordan ellers kan man forklare at jeg har flerfoldige ganger har nynnet på en eller fler av følgende sanger: Hit Me Baby One More Time, Crazy Frog, Dragos Tin Tei, Barbie Girl, Det går likar no, Macarena, Dr. Jones, Life is Life, The Ketchup Song osv, osv.

Det værste med slike sanger, er allikevel hvor lett det er å få dem på hjernen for andre, tredje og fjerde gang.
Har du f.eks hatt Vengaboys' "Boom, Boom, Boom, Boom" på hjernen en gang, så holder det å få høre "Boom" - så er du i gang igjen...
It'll never let go.

Jeg tipper alle som leser dette kommer til å ha en av deovernevnte sangene på hjernen, og jeg må bare unnskylde.

Men dere har aldri gått rundt på Finse med stor, tung sekk i dyp, tung snø og konstant sunget for deg selv:
"For jäg vil væra din, Margaretha...."

Barndommens grønne eng er død

2006-07-14T13:31:00.000+02:00

Det er deilig å gå barbeint. Man kjenner det myke gresset som kiler deg forsiktig under foten før du setter hele foten ned på det kjølige gresset. Et gresstrå stikker opp mellom tærne, sånn for å si "Hei på deg" og man smiler tilbake til gresstrået.
Det er noe bekymringsløst over å tasse rundt på en plen barbeint. Det minner om barndommens grønne enger og det føles like mykt nå som da du løp rundt naken på plenen hjemme og badet i sprederen.

Brått var idyllen over. Jeg ble vekket til live igjen i en verden fylt av ondskap og dritt. Vekk var sprederen og fuglekvitteret var byttet ut med trafikk. Himmelen ble fylt av skyer, og gresset vil aldri bli så grønt det en gang var.

Jeg ønsket et sekund det var en brunsnegle.

Brunsnegl, også kalt Iberiaskogsnegl fordi den opprinnelig stammer fra Iberiahalvøya har fra rundt 1988 spredd seg i de sørlige delene av Norge. Brunsneglen har en stor forplantningsevne og er blitt en stor plage for hageeiere. Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres.
Brunsneglen kan legge opptil 400 egg. Eggene legges under mose og kvist i juli/august og trenger noen uker før larvene klekkes. Brunsneglen spiser levende planter, hageavfall og døde artsfrender. Den blir også kalt mordersneglen.
Dør en brunsnegl, tar det ikke lang tid før flere andre brunsnegler kommer og begynner å spise av den.
Brunsneglen har et gult slim. Dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann. (hentet fra wikipedia)

Jeg kikker bort på Timon, bikkja til familien min i Lillesand som vi bodde hos og konkluderte:
Det var ikke en brunsnegle jeg nettopp hadde tråkket i.

Jeg løftet foten og ble stående som i sjokk. Jeg kikket ned på den flate hundebæsjen i gresset før øynene bevegde seg mot undersiden av foten min.
Det var sant.
Det hadde skjedd.
Jeg hadde tråkket i den.

"Hent hageslangen! Såpe! Desinfiserende middel! Hent ren sprit! Hell det over og tenn på! Kan noen kappe av meg beinet - nå!?!"

Rett ved min side sto to personer som jeg trodde elsket meg. Min kusine og min kjæreste. De lo.

Jeg hadde tråkket i en hundebæsj.

Ferie...

2006-07-12T20:11:00.000+02:00

Er på ferie, kos dere med denne...

En vaskekjærrings memoarer

2006-07-10T11:20:00.000+02:00

Bare så det er klart en gang for alle:
Forrige post var skrevet med en ironisk brodd, og for å si de klinkende klart:
Jeg mener ikke vi skal behandle homofile slik Apartheid-regimet i Sør-Afrika behandlet fargede.
Jeg har heller ikke noe i mot homofile og jeg mener ikke det er en sykdom eller noe slikt.
Bare for å få det ut av verden...

Jeg skal heller la dere få kose dere med en av mine "gamle klassikere"
Denne kalles "En vaskekjærrings memoarer" og stammer fra da jeg jobbet som - ja - vaskekjærring. Jeg presenterer denne i dag siden de hadde behov for ferievikar, så jeg skal straks ta meg en svingom med moppen.

"En vaskekjærrings memoarer"

Som (for) mange vet, er jeg vaskekjærring av deltidsyrke - eller renholdsassistent som den formelle stillingstittelen er.
La meg nå informere dere alle om noen elementer og episoder ved min jobb... kall det gjerne en slags markedsføring for yrket.
Det er en kjedelig jobb, det skal jeg inndrømme.
Første gang jeg vasket, begynte jeg å kjede meg.
Det er så kjedelig at du nesten gleder deg til å vaske doene, for da får du avveksling fra kvadratmeter på kvadratmeter med gulv.
Takk Gud (samt søsken og foreldre) for iPod! Uten min kjære, hvite dings med nå en uke sammenhengende musikk, hadde jobben vært drepende og jeg hadde sagt opp for lengst. Vel, det at jeg har musikk kan gi de underligste resultater. For eksempel er det visse låter som det er vanskelig å motstå å synge med til eller bevege seg litt vel rytmisk til.
For eksempel har jeg svingt meg med moppen til "Have Fun, Go Mad" og hvis noen har sett Christopher Walkens opptreden i Fatboy Slims "Weapen of Choice", så har jeg prøvd å etterlikne den dansen hvis jeg har hørt på samme låt og har vært i et rom uten tilskuere.
Utrolig morsomt egentlig, men det må se helt forferdelig tåpelig ut når jeg sklir bortover gulvet, hopper som en kanin og ruller bortover på vasketralla...
Nok om det....

Det er ikke akkurat et sosialt yrke heller. For det første har jeg ingen kolleger på jobb samtidig og ellers er det få som snakker med meg.
Når det en sjelden gang skjer at noen sier noe, er det følgende alternative kommentarer:
1) *smiler* "Ja, nå blir det rent og pent her!"
2) "Nå lukter det nyvasket!"
3) og så videre.
Dette er det som oftest litt eldre damer som pleier å si.
En annen variant av samme slag, men litt mer kritisk er: "Blir det rent her nå, da?" - før de smiler selvsagt... Det er særlig den gamle naboen min (Ole Angell - nordlending) som pleier å si dette. Det er også ett litt småirriterende alternativt. Jeg blir betalt for at det skal bli rent. Pleier du å spørre elektrikeren "Blir det lys i huset nå" eller læreren "Lærer du bort noe, nå?".

Anyways: Jeg vasker jo blant annet trapper, ganger og andre steder folk ferdes. Det hender også at folk faktisk ferdes der mens jeg vasker der.
Av en eller annen grunn stopper de litt opp, ser spørrende på meg. Et blikk som sier "Kan jeg gå her?" Av og til blir de stående selv etter at jeg vinker "bare gå" Jeg blir da nødt til å ta av de fin, gule hanskene og ut en propp av iPoden."Er det greit om jeg går her?" sier de.

Hva er det disse menneskene tror? Tror de at jeg blir såret om de går på gulvet rett etter det er vasket? Tror de at de på en måte ødelegger vaskingen min? Når de først skjønner at det er bare å gå på, er det mange som tar lange steg og lister seg på tå.Tror de jeg bryr meg? Kanskje hvis jeg hadde vært Leonardo da Vinci, Michelangelo, Munch eller Gude hadde jeg blitt fornærmet. Men et nyvasket gulv er IKKE et kunstverk. Kan ikke alle få inn i hodet at gulv er til å gå på! Jeg vasker gulvene fordi folk går der.Den eneste som har skjønt poenget, eller aldri brydd seg er faren min. Når han går over et helt blankt og nyvasket gulv uten å se bekymret eller redd ut, kjenner jeg at jeg blir litt stolt.

Ja til homofri strand!

2006-07-07T20:13:00.000+02:00

Endelig kom forslaget vi har ventet på!

På forsiden av nettavisen var gla'nyheten:
Odd Djøseland (FrP) tar til ordet for en homo- og lesbefri strand!

Jeg må inndrømme at FrP har kommet med mye tull i det siste, men dette var endelig et forslag jeg med glede har sett frem til og som kanskje lokker meg over på den blå siden neste gang jeg står ved valgurna.
Godeste Odd sier det best selv:
"Vanlige heterofile mennesker har uttalt at de nå føler ubehag med å oppsøke for eksempel offentlige svømmehaller og badestrender, kjente treff- og sjekkesteder for homofile. De føler et sterkt ubehag ved tanken på at lesber og homoer kanskje ligger og sikler og vurderer dem som potensielle objekter."

Endelig tar noen til ordet for meg. Jeg har alltid fryktet å gå på stranda fordi jeg overalt ser siklende homsegutter. Jeg tør iallefall ikke ligge på magen å sole meg og gi vann på mølla til disse griseguttenes skitne fantasi.
Problemet er værst i køer. Det er alltid en eller annen som "tilfeldigvis" kommer borti meg. Også når jeg kommer opp av vannet som en Afrodite, kjenner jeg øynene som kler av meg det ene plagget som beskytter meg fra nakenhetens skam og homsenes siklende blikk. Kaldt vann gir harde brystvorter, også hos menn - og selvsagt lokker det homsene til strendene våre som mark lokkes til liket av Ole Johan.

Selvsagt er det denne politiske korrektheten som slår til igjen, da - og Odd tør ikke gå så langt vi faktisk har behov for å gå. Odd kunne foreslått så mye mer for oss stakkars hetrofile. Hva med egne seter på trikken, egne benker, egne nabolag. At de i det hele tatt får bade i samme vann er jo sykt og perverst. Hvem vet hvilke sykdommer de sprer med seg.
Takk Odd!
Takk for at du tør ta opp kampen. Takk for at du redder oss fra AIDS-helvete! Kanskje vi snart får se et samfunn der vi slipper å føle oss utrygge for sexfiksering på badestranden, på bussen, i byen, på cafeer og at vi kanskje snart slipper å leve i frykt for å bli voldtatt av et misfoster fra naturens side.

Odd nevner også det største problemet. Hvordan se hvem som er homofil og hvem som er en av oss gode hetrofile? Jeg foreslår to løsninger:
1) La alle som skal inn på stranda se et nakenbilde av Triana Iglesias og et av Brad Pitt, for så å måle den seksuelle reaksjonen.
2) La oss brennmerke alle homofile med en regnbue i panna. Lett å kjenne igjen, lett å unngå.

Jeg har også kommet et siste problem i forkjøpet og designet de nye skiltene vi må plassere ut.

The ultimate questions

2006-07-07T04:38:00.000+02:00

For en stund siden ble jeg utfordret av Kristin til å svare på denne "meme"-en. Først visste jeg ikke hva en meme var, og visste iallefall ikke hva det ville si å bli "tagget", men alt hva byrådet har sagt om tagging tolket jeg det dithen å bli tagget var noe negativt.
(Sitat Bare Egil Band - Tagging: "Så hvis du kommer her på Sagene en gang til å tagger på ruta mi, da skal jeg faen meg ta å tagge en digger tagging på deg i rasshølet, hvor det står Bare Egil Band, så skal du se hvor tøft det er å gå rundt med en Bare Egil Band-tagging i rasshølet. Det e'kke så jævla tøft kan jeg si deg!")
Nok sagt, one-two-tre, here skal vi se:

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
Har ikke nattbord, men for tida leser jeg Mandelas land. En fortelling om frihet av Tomm Kristiansens. Det gjør jeg fordi jeg skal til Sør-Afrika til høsten og vil sette meg inn i historie og politikk. Boka er godt skrevet og gir mye god kunnskap - som at den største Zulukrigeren hadde veldig liten tissefant...

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
En hengekøye. I en tid har jeg vært besatt av hengekøyer, allikevel har jeg ikke guts til å gå å kjøpe meg en hengekøye. Jeg tror jeg innerst inne er redd for at illusjonene mine om at jeg blir verdens beste forfatter og filosof bare jeg får en hengekøye vil gå i grus.

Dagbla: Hvilket dyr føler du deg som?
En bavian som har en skrivemaskin, men som i stedet for å skrive Shakespare-tekster kun spyr ut tullete tekster som dette...

Sporten: Hva føler du nå?
Ganske trøtt, også ble jeg nettopp litt deprimert over å finne ut at jeg antakeligvis ikke har kjøpt hengekøye fordi jeg er redd.

Dagbla: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
For det første, ja Himmelen finnes.
Halla! Hva skjer 'a? Klar for en evighet med moro, eller?

VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Politisk korrekt svar: Verden er endelig rettferdig!
Politisk ukorrekt svar: Christopher Walken, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Edward Norton, Uma Thurman og Morgan Freeman sier JA til å være med i Solbergs film!

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Til Berlin 9. juli sammen med Arne Scheie!

Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Dødsfallet til Lady Di bryr meg ca like lite som et myggstikk. (vet ikke)

Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Utroskap er uaktuelt uansett. Tror ikke S hadde godkjent så mange uansett, akkurat...

Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempler: 66 år - 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år - 16 år=1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?
Handler alltid alt om 6???

Hva er meningen med livet?
Life... is like a grapefruit. It's orange and squishy, and has a few pips in it, and some folks have half a one for breakfast. (en litt mindre kjent mening med livet presetert av Douglas Adams)

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
Det hvite fjellandskapet lå badet i sollys. Ved et enslig grantre steg røyken fra et bått opp mot den blå himmelen. Ved bålet satt Bård og Robin. Bård klødde seg i det blonde håret og så mot Robin med de lyseblå øynene sine. "Er det langt til hytta?" Robin bøyde seg over kartet. "Omtremt to mil, men vi må nok skynde oss, for jeg liker ikke de skyene der." Robin pek mot noen skyer i horisonten. "Dessuten går sola fort ned her i Jotunheimen på denne tiden av året." Bård tømte kaffekoppen og tok på seg skiene.
Dette er fra novellen Snø.
Meningen med åpningen var å skape positive assosiasjoner til både personene og landskapet, samtidig som skyene varsler om noe illevarslende i vente. (kanskje jeg legger ut novellen i sin helhet etterhvert)

Meme'r: Hvem tagger du (dvs. hvem utfordrer du til å svare på disse spørsmålene)?
Jeg synes det hadde vært interessant om Tone svarer. Dessuten tagger jeg FatCat, som virker som en lovende blogger (akkurat som meg :p)

Nå vet dere plutselig mer om meg, gitt!

Don't fucking curse to me!

2006-07-05T23:56:00.000+02:00

Dette skulle egentlig være svar på et innlegg hos Eskil, men det ble så langt at det like gjerne ble et innlegg selv...

For de late toskene der ute, skal jeg kort oppsummere Eskils innlegg:
Eskil har siden 2002 reagert på lik linje som ridderne av det runde bord reagerer på "NI!" når han hører banning, og han lurer på hvorfor det er så mye banning i norsk litteratur (og generelt)

Jeg tror problemet til norske forfattere ligger i at de skal skrive et realistisk språk, men de har ikke peiling på hvordan man egentlig snakker i slike miljøre. Eksempel:

Norsk forfatter: "Hmmm... jeg får virkelig ikke sprita opp denne romanen. Karakterene virker så grå, så kjedelige, så falske. Dialogene er jo helt på jordet, hvordan skal jeg få dette til å bli en blodrealistisk, samfunnsorientert roman? Hva er "language of the youth?"
*lyspære over hodet*
Jo! Jeg slenger inn et f*** her og et h***** der! Jeg er genial!"

Ellers lider jeg nok litt av samme symptom og blir rett og slett satt ut av banning.
Særlig gjelder dette når norske kjendiser banner på engelsk.
Da var nye "sportsyndling" Tutta bannet på NBC, ble jeg rett og slett flau på Norges vegne.
Heldigvis klarer de fleste å avstå fra banning på tv, unntatt i reality og idol - og det sier forsåvidt sitt om de som banner på tv.

Selv er jeg ikke av de store bannerne, kristen som jeg er.
Allikevel er det en enorm deilig følelse å gå på Enga-kamp og gaule de styggeste ordene jeg kan til dommere og motspillere.

Artikkel skrevet som dikt

2006-07-03T12:44:00.000+02:00

Sommervarmen gjør meg poetisk til sinns, selv når jeg leser avisa. Dette inspirerte til å skrive om en artikkel til dikt. Artikkelen er hentet fra Klassekampen (som jeg har tre ukers prøveabonnement på) og stammer fra en pressemelding fra NTB:

To britiske soldater drept i Afghanistan

To britiske soldater
er blitt drept
i kamp i Helmand-probinsen
sør
i Afghanistan,
melder Storbritannias forsvarsdepartement

søndag.

- De to soldatene ble drept
i Sangin-distriktet

lørdag kveld

da basen deres ble angrepet
med håndvåpen

og granater,

sier en talsperson
fra forsvarsdepartementet.

Sex on the beach

2006-07-02T19:00:00.000+02:00

Man kan lære mye av en dag på stranda.

Først, et åpent brev til Gnarls Barkley: Yes, you make me crazy!!!
Hvorfor må absolutt alle sommerhits være irriterende?

Anyways. Det er en person jeg har til gode å presentere i bloggen, nemlig min kjære S.
S er kjæresten min. Som alle sier om kjæresten sin er hun søt, snill, super og duper. *presentasjon ferdig*
Som sagt, anyways...
S og jeg var i det kreative hjørnet i dag og oppfordrer en eller annen moteskaper til å produsere følgende bikini-sett.
Ikke bare ser det ustyrtelig morsomt ut, men tenk på skillet man vil få!

Senere på dagen, inspirert av kjedsomhet og steinaldermannen i meg, bygde jeg stonehengde II:
Vedder på at historikere kommer til å klø seg på nesa når de om 1000 år oppdager denne på Ulvøya.
Kansje ikke like imponerende som stonehendge, men jeg har iallefall bevist at korthuset ble funnet opp før kortene.

En ting til: Hvorfor er det slik at man alltid synes vannet er for kaldt og colaen for varm?

Politikk og hasj

2006-06-30T16:22:00.000+02:00

Dette var vel strengt tatt aldri ment å være en politisk blogg, og slik skal jeg holde det også.
Men, ingen regel uten unntak, særlig når man har vært på leir med Changemaker.

I går var jeg på aksjon hvor Changemaker vasket finansdepartementet for å få Norge til å slutte å investere 32 milliarder kroner i selskaper som for litt siden hadde en tv-reklame i USA hvor de påstod at forurensning og CO2 er en bløff. "They call it pollutin - we call it life!"

I dag sto politisk debatt på programmet, og jeg tror vi lett kan kåre Mimir til vinner, et hårstrå foran representanten fra Senterungdommen og KrFU. FPUs representant klarte å unngå de største fellene, men ble satt kraftig på plass av Mimir da han mente at vi burde gi klimaforskere litt mer tid for å finne ut om CO2 virkelig er så farlig.
Mimir: Så, når Bangladesh om 50 år er borte, skal vi da si: "Ops, vi tok feil. Sorry!"

Vel, nok politikk, takk!

På vei ned til Frysja for å bade i går kveld, la vi merke til et par sko som var kastet over en telefonledning ->
Vi begynte å spekulere over hvorfor de hang der, og enkelte mener at det var et tegn på at noen i nærheten selger dop.
Det har jeg vanskelig for å se for meg:

En random dude går bortover gata, og finner ut at han har litt for mange bønner på seg, kan like gjærne selge noen. Hva gjør du?
Joda, man tar av seg joggeskoene, binder dem sammen og kaster dem over en telefonledning.
Litt senere går det en fyr bortover samme gata. Mens han plystrer på en tilfeldig sang han ikke husker hvor han har fra, får han plutselig lyst på litt "godsaker".
Han ser tilfeldigvis opp og ser et par sko som dingler fra en ledning. "Yess!" Tenker fyren. "Nå trenger jeg bare å finne en barbeint dude i nærheten, så får jeg rusen inn, og sangen ut av hjernen!"

Jeg ser ikke koblinga sånn med en gang.

Nyt været - eller bli inne å se VM!

Paraplyer ut av Norge!

2006-06-27T20:30:00.000+02:00

Det er for tiden ikke så bra vær i Oslo. Hadde jeg vært i Bergen hadde jeg vært fornøyd, men det er jeg altså ikke. Jeg er i Oslo, og været er omtrent slik:

Heldigvis er jeg mye inne.
Uansett. Når været er omtrent slik: fører det til at et stort antall tar med seg en paraply når de skal ut.
Hvorfor?

De fleste mennesker jeg kjenner liker vann. De liker å drikke det, bade i det, dusje i det, vaske hendene i det... stort sett på alle tenkelige måter. Men med en gang vannet kommer fra skyene, da blir det plutselig noe man forakter, noe som ikke skal snakkes om, noe ondt, noe som må unngås for enhver pris.

Jeg ser ikke logikken! Mennesker er jo vanntette, og regnvann er jo unektelig noe av det reneste man får.

Allikevel går folk rundt med disse store, upraktiske, klumpete tingene. Jeg forakter paraplyer av flere grunner:

Vann er naturlig, blir man våt - so what? Det blir man i dusjen også.
Paraplyer er rene mordvåpen, jeg har ikke telling på hvor ofte brillene mine har reddet meg fra å bli blindet av de små ståltuppene på paraplyer.
Står man ved siden av en med paraply, står man ikke bare i fare for å bli blind, men disse stålstengene fungerer også som en kanal for vanndråpene. I regnvær har dette ofte vært en større årsak enn selve regnet til at jeg har blitt våt.
Det overnevnte punktet gjør at det er så og si umulig å gå ved siden av en venn med paraply, for ingen paraplyer har uansett plass til to personer.
Paraplyer hindrer sikten og sørger for 76% større sjanse for å bli utsatt for påkjørsler.
Det ser dumt ut.
Det ser særlig dumt ut når man ikke legger merke til at det har sluttet å regne og fortsatt går med paraplyen oppslått.
Når man ikke går med paraplyen er den bare i veien.
Paraplyer blir så ofte glemt at i snitt må en paraply-bruker kjøpe seg ny paraply pr. 1.3 gang han/hun bruker den.
Paraplyer er i 98% av tilfellene stygge og i 79% av tilfellene rene som sponsorplakater å regne.

Jeg tror den største grunnen til at folk går med paraply, er for å beskytte klærene sine, derfor blir paraplyer hos meg definert som forfengelig.

Som konklusjon kan paraplyer kun aksepteres hos kvinner og homofile, ellers oppfordrer jeg alle hetrofile menn til å snarest gå ut og brenne paraplyene sine.

PS: Jeg tror forøvrig at selve skaftet også kan være årsaken til paraplyens populæritet hos kvinner og homofile.

Leirliv

2006-06-26T16:40:00.000+02:00

Jeg føler meg som fisk på tørt land, en englishman in new york, en ape på prærien og en vegeterianer på MacDonalds. Jeg er ikke hjemme.

Kanskje på tide å fortelle hva planen min for neste år er.
Joda, jeg skal forandre verden. Jeg er blitt med i Kirkens Nødhjelps program Communication for Change. Det er en slags blanding av studier, folkehøyskole, frivillig arbeid og et tre måneder langt utenlandsopphold - i Sør-Afrika.

Førte del av opplegget er å være tilstede på Changemakers sommerleir SNU.

Herav denne følelsen av å ikke føle meg helt som plommen i egget.

Jeg har vært på leir før, det er ikke det. Forskjellen er at denne gangen kjente jeg ingen på forhånd, og jeg er ikke inne i den "leirkulturen" som er her. Jeg kjenner ikke skikkene, normene, tradisjonene, mennskene. Jeg tror dette kan bli det største kultursjokket mitt dette året, og jeg skal som sagt til Sør-Afrika.
Dette er min første "politiske" leir. Tidligere har jeg vært på idrettsleir og speiderleir (oi, nå hørtes jeg ut som en sprek nerd) og der kjenner jeg alt.
Her er det noe annet.
For å vise med et tydelig eksempel. Jeg er vant med at en turnering eller at haiken er leirens store begivenhet.
Her skal vi demonstrere.

Dette er mitt liv i et år fremover. Hjelp

Sport vs "Sport"

2006-06-25T08:43:00.000+02:00

Dette innlegget hadde nok peterandrej kalt "Min forakt for golf"

Jeg har aldri holdt golf særlig høyt, det er ingen hemmelighet.
Golf er for meg som rusbrus. Det er enkelte som drikker det og mener de drikker alkohol, men det er jo bare gøysaft og bittelitt vodka. Det er like lite tøft å drikke seg dritings på rusbrus som det er å kalle golf en "sport"

At jeg i det hele tatt kaster bort min dyre bare tid på denne "sporten", er uforståelig.
Det var vel artikler som denne og denne som for meg satt et stort punktum, fire streker og prikk over i-en i at GOLF ER IKKE SPORT!

For de av dere som er så late at dere ikke gidder og åpne linkene kan jeg kort fortelle at den første sier at vår nye norske "idrettskjeledegge" Bjørnstad fikk refs av de høye herrer i PGA for å ha gått med uregelmessige lommer i buksene sine. Bjørnstad på sin side, skjønner ingenting - buksene var jo tross akt hentet fra Oakleys golfkolleksjon! Selvsagt blir man forvirret av slikt!
Den andre handler om at en annen pappagutt som "vanæret sporten" ved å spille i Arsenal-trøye. Dette ble ikke straffet, men fra nå av er det forbud mot fotballskjorter under golfturneringer.

Her er jeg noe enig med PGA. Arsenal-trøye er uakseptabelt, smakløst og ekkelt. Jeg ville heller bli kastet i et badekar med snørr og rotter enn å ikle meg arsenal-drakt. Allikevel burde det være lov å velge hva man skal gå med selv! Golf er jo "sporten" for individualister. De spiller for seg selv, ikke for en klubb, ikke for et land, men for at de skal tjene golf-dollars, så hvorfor skal de ikke kunne bestemme hva de ikler seg? Om de vil spille golf i catwoman-kostyme burde det vært deres valg!

Golf er som sagt "sporten" for individualister. De vil ikke representere noe annet enn seg selv. Å tilhøre en klubb eller et lag er de for gode for. Selv O-løpere løper for en klubb! Rally-kjørere kjører for et team. Sjakk-spillere representerer en nasjon! Golfspillere er president, konge og statsminister i et land som kalles Megland.

Dette understreker bare mitt poeng... Golf er for bortskjemte pappagutter. De tenker for mye på seg selv til å klare å prestere i virkelige idretter som Fotball og må dermed ta til takke med å slenge rundt med kølla.
Ja, nå kom jeg på en ting til som provoserer meg med golf. Utstyret. Jeg vedder på at halve grunnen til at golf for noen er så forlokkende, er at de får gå å holde rundt den dyrebare kølla si og skryte av den. Midt under en hyggelig samtale om Argentinas sjanse for å slå Tyskland, kan en slik "sports-idiot" skyte inn fra intet: "Kjøpte meg ny kølle i går. Titan og super-drive! Et røverkjøp til bare 15 laken."
Større definisjon på penis-forlenger må du lete lenge etter.

Det som virkelig provoserer er at de vil ha plass i OL... De kjører rundt i golfbiler, caddier (en form for slavedrift jeg ikke orker komme inn på. "Come here, boy!"), påbud om klær du kan gå rett til banketten med etterpå og i tillegg er det dørgende kjedelig - og de vil ha plass i OL. Vær fornøyd med at dere blir nevnt i Sporten og ikke underholdningsnyhetene!

Kids: Say no to golf!

PS: Hvis man absolutt skal ha kleskode i sporter, gjør iallefall som sandvolleyballforbundet har bestemt, så blir kanskje i det minste kvinnegolf interessant...

PPS: For tiden er jeg i tillegg gjesteblogger hos Kristin, så liker du stilen min, stikk innom der også.

PPPS: Og les også Eskils "Jeg liker ikke golf"

Sesam Stasjon

2006-06-21T16:25:00.000+02:00

For å si som i Donald: Her kommer en gammel klassiker til glede for nye og gamle lesere.

Jeg hadde nemlig en blogg i mine tidligere dager, den orket jeg ikke vedlikeholde. Akkurat nå er i tillegg både hjerne og mage tom og Portugal-Mexico har allerede begynt, men jeg har et behov for å opprettholde stedige oppdateringer for å holde på de få leserne jeg har. Uansett kan alt dette kan oppsummeres med et ord: Latskap.

Vel, her er den store klassikeren fra mine dager som Prima Kaos, "Sesam Stasjon"

Jeg fant nettopp ut at NRK for mange år siden var ute med såkalt doku-drama, lenge før dette ble kjent og suksesser som Flyplassen, Politiet og liknende kom på banen. NRK var rett og slett banebrytende. Serien ble kalt Sesam Stasjon og tok plass på en vernet bedrift, for en ting er klart - de som jobber der er ikke riktig friske. Her er et kort overblikk over staben:

O. Tidemann : Er ikke særlig funksjonshemmet, men har klare autistiske tendenser. Blant annet er han sykelig opptatt av tog, men særere enn det, togtider. Han finner også glede i enkle ting som å vifte med et grønt flagg og blåse i fløyta og har klare problemer sosialt. Han prøver stadig å komme med fremstøt mot Leonora, men disse er så dårlige at det er tydlig at sosial intelligens ikke er noe Vårherre var sjenerøs med mot O. Tidemann. Til tross for disse klare handikappede er han blitt en slags "sjef" for institusjonen. Det er klart at helse-Norge sliter når de ansetter autister som ledere på vernede bedrifter.

Leonora: Det er klart at Leonora lider av vrangforestillinger. Hun bryter brått og spontant og særdeles ofte ut i sang og snakker om sin "fortid som operasanger" og drømmer om Napoli. Vrangforestillingen fører til at hun ikke kan leve et normalt liv siden denne forestillingen dominerer hennes vanlige liv. Hun har en sentral del på kjøkkenet til institusjonen. Hun baker til stadighet boller - boller og vafler. Men nå er det for så vidt en annen lidelse hun lider av som kan bli et hinder. Hun lider nemlig av skrekk for elektriske apparater - særlig de som produserer varme, og når bollene skal ut og inn av ovnen roper hun på Alfa - en annen av pasientene.

Alfa: Alfa har en ukjent sykdom i hendene som gjør henne tilnærmet usårbar ovenfor varme, det er derfor hun hjelper Leonora med å ta ut og inn boller og andre bakevarer fra ovnen. Hun har ikke følelse for varme i hendene og bruker ikke gryteklut. Alfa er riktig nok ikke ømfintlig mot ting som varme, men hun har et sterkt tilfelle av angst. Hun er redd for det meste som er ukjent og lider av en rekke fobier. I tillegg til dette lider Alfa av en sykdom som gir ekstrem hårvekst. En gang ble hun tilbudt sponsing fra Gilette, men norsk lov tillater ikke utnyttelse av mentalt tilbakestående for kommersielle formål, så hun lever som et misfoster, hårete og fæl. På toppen av det hele har Alfa Downs syndrom, noe som forklarer hennes mentale alder på 7 år som skyldes både frykten og den stadige nysgjerrigheten. Denne sykdommen forklarer også Alfas ukuelige gode humor og positive syn på livet. Hva hennes egentlige jobb på stasjonen er, er ukjent. Alfa er bare en sann optimist som ikke vet bedre.

Bjarne Betjent: Bjarne Betjent er en autist som liker å ha oversikt. Han må stadig telle alt han kommer, og det må telles ordentlig: "eeeeen, toooo, treeeeeeee, fiiiiiire, feeeeeem...." Til tross for denne tvangstanken har han enda ikke lært å telle lenger enn til 12, noe som skulle bevise det mentale stadiet han faktisk er på. I tillegg til dette lider han av angst og det er mye i tilværelsen som skremmer han, selv i et så vernet miljø som på "stasjonen". Bjarne virker mye som en unge. Han forårsaker ikke de store problemene, men kan ikke overlates til seg selv.

Max Mekker: Praktisk anlagt, men sprø som et brent knekkebrød. Han lider av samme sykdom som Alfa og har ekstrem hårvekst, uten at det setter noen demper på humøret, for også Max lider av Downs syndrom. Forskere har utført tester på både Alfa og Max for å finne en sammenheng mellom hårveksten og syndromet, hittil uten suksess. Max Mekker lider også av tvangstanker og snakker alltid på rim. Helst bruker han enderim, men også bokstavrim som "Max Mekker mekker maks" går an. Max har ansvaret for de reisendes bagasje og forefallende arbeid (selv om han like ofte ødelegger ting som han reparerer dem). Han har ingen sosiale sperrer og han nøyer seg ikke med å sjaue de reisendes bagasje, men han sjekker innholdet i hvert kolli først. "Respekt for privatlivets fred" er et ukjent uttrykk i den underutviklede hjernen hans.

Dette er altså gjengen som jobber på denne vernede bedriften. De lider av sykdommer mange ikke engang har hørt om og lever stort sett på boller og vaffelkake. At de fleste av dagens togstasjoner er ubetjente vet de heldigvis ingenting om, selv om dette kunne forklart NSBs manglende presisjon. Disse pasientene får betalt sine 15 kr timen og føler seg ikke ubrukelige i samfunnet, og det er det vernede bedrifter er til.
Et flott tiltak i psykiatrien og nok en herlig doku-drama fra NRKs side.

Gratis øl og dyrkjøpt erfaring

2006-06-20T00:08:00.000+02:00

Gratis øl er ikke alltid utelukkende en god ting...

...dagen etterpå.

Etter å ha hatt en *kremt* anstrengende vakt på Norwegian Wood (som stort sett gikk ut på å sole seg fra ti-meteren) og noe mer anstrengende rigging, var det fest for de frivillige på Norwegian Wood. Samtidig skulle festivalledelsen bli kvitt masse øl, og når det ølet heter Mack (og smaker likedan) er eneste mulighet å gi det bort - gratis. (smør på flesk der)

Jeg kan gjøre en lang historie kort og si at 8 timers jobbing i bakfull tilstand og med 3 timer på puta ikke er særlig behagelig.
Nå er klokka langt over leggetid, og kun en knallsterk kopp kaffe den slitne kroppen min våken.

Moral: Akkurat som en skje i the Matrix - there is no moral.

Forresten så kom jeg på at dersom jeg får grunnlegge en by skal jeg kalle den Venstre.
Tenk på veibeskrivelsene!

PS: Eller så ville jeg kalt den Gokk.

PPS: Jeg vet at tittelen på innlegget ikke stemmer helt overens med innholdet, men jeg er sinnsykt fornøyd med ordspillet (VG - here I come)

Rosa metal

2006-06-17T09:54:00.000+02:00

I går var jeg en autoritetsfigur. Jeg fikk t-skjorta jeg ønsket og hadde til og med walkie-talkie.
Den første vakta jeg og min partner for dagen (Anne) fikk, var beleilig plassert i skyggen og til høyre for scenen, så vi hadde full utsikt til hva som foregikk der. Vi hadde som oppgave at ingen kom seg over gjerdet, men det viste seg fort at vår primære oppgave var å fortelle folk at man skal ikke pisse i buskene. Vakten ble dermed døpt til "pissevakta"

Mens vi sitter der og prøver å holde pissatrengte menn (nei, det kom ingen jenter for å pisse - overraskende?) kom første band på scenen. Det het Soulfly, og vi tenkte at litt soul vil gjøre dette til en koselig vakt. Lite viste vi at det var metallens dag på Norwegian Wood.
Nå vil jeg først og fremst påpeke at jeg liker hard musikk. Jeg kan nevne eksemper som Rage Agains The Machine, Dream Theater, Metallica og liknende "bråkmakere". Allikevel ser jeg ikke helt det musikalske i en gitarist som onanerer på dype akkorder, en bassist som prøver å sprenge høyttalerne og en trommis som prøver og overdøve de andre i bandet. Tekstene (det du hører) er heller ikke noe særlig imponerende.

Faktisk var jeg til stedet da de skrev hiten sin:
Trommis: ...så bare dundrer jeg løs på cymbal og skarp!
Gitarist: Greit nok, men hva med teksten? Vi har nå fire "shit" og fjorten "fuck" - burde vi ha noe mer?
Bassist: Tja, litt lite... men legg til en tre-fire "motherfucker", så blir det bra.
Vokalist: Gutta, sliter litt med refrenget her. Har dere noe som rimer på "WAAAARGH!!!"
Gitarist: WOW! Dritfett! Du behøver ikke noe annet enn det! Teksten er ferdig, la oss feire! Jeg vet at bassisten har en kasse tropicana på rommet!
Alle: Jippi!

Som sagt var dagen i går skrevet i metallets navn og det må ha vært på pur F at festivalledelsen bestemte at dette var dagen å ha rosa inngangsbånd.

Har vært mye konserter på meg hittil i uken (og jeg har mange igjen). Blandt annet har jeg sett Roger Waters og Turboneger - allikevel er den mest imponerende forestillingen den jeg så på torsdag. Da var jeg på jobb på et bosenter for ungdom med psykiske handikap. En av oppgavene mine den dagen var å følge to av beboerne til kulturhuset hvor de holdt konsert.
Konserten minnet i stor grad om en barnehageforestilling, men allikevel var det utrolig å se slik musikkglede og entusiasme.
Jeg må her få lov til å anbefale alle å jobbe med "personer med spesielle behov" - du lærer utrolig mye om gleder og om livet generelt av det.

Forresten var det på denne konserten akkurat som på en barnehageforestilling - hvor høyt en i koret sang, økte proposjonalt med hvor falskt det var.

...bare tulla!

2006-06-15T01:49:00.000+02:00

Dagens ungdom er forferdelige fans. Vi ofrer ingen ting for våre idole og har mye å lære av den eldre garde. Javel, vi har kanskje en t-skjorte med navnet på vårt favorittband eller en plakat liggende på loftet fordi å ha den på veggen er like barnslig som å sutte på pupper for å få mat, men har vi har mye å leve opp til.

Jeg var på Roger Waters' "Dark Side of the Moon" i dag, og en stor prosentandel av de som var unge og hippe på Pink Floyds storhetstid hadde i anledning dagen anlagt, ja nettopp - måne.
Makan til hengivne fans har jeg aldri sett maken til!

På toget hjem fra konserten fikk jeg lyst til å bli togfører. Den eneste grunnen er til det er følgende:
Du sitter på toget og hører over høyttalerne: "Dette er NSBs lokaltog til Ski og vi stopper på alle stasjoner (liten pause) bortsett fra Hauketo"
Panikk! Alle som tenkte seg av på Hauketo vil i løpet av kort tid måtte tenke over følgende: "Hva skal jeg gjøre? Gå av med en gang, eller vente? Pokker, jeg må gå fra Ljan... eller Holmlia. Hmmm, hva er kortest av Ljan og Holmlia...? Helvetes NSB!"
Så ville stemmen over høyttaleren plutselig avbryte tankerekken: "Bare tulla!"

Jeg slo fort tanken om å bli togfører vekk, men den dagen jeg opplever overnevnte situasjon vil jeg løpe inn i førerhuset og gi føreren en stor klem.

Moral: Verden trenger litt sprø hverdagssituasjoner.

Norsk skog

2006-06-14T12:27:00.000+02:00

Fader'n ble misunnelig da jeg sa det.
Broder'n nikket annerkjennende da jeg sa det.
Moder'n ble bekymret da jeg sa det.
Min bestemor hadde sikkert ikke forstått hva jeg sa hvis jeg skulle si det.
En belgier hadde iallefall ikke forstått det hvis jeg hadde sagt det på norsk.
Men det skal jeg ikke.
Min kusine lo da jeg sa det.

Jeg skal jobbe frivillig som vakt på Norwegian Wood.
Litt praktisk informasjon: Jeg er i sjiktet rundt 75 kilo, mest av det skyldes høyden snarere enn muskler. Jeg har vært på to nybegynnertimer på tae-kondwo. Jeg har aldri sloss. Jeg oppfattes ikke på noen måte som farlig. Jeg kunne ikke skremt en treåring om jeg så hadde kledd meg ut som Michael Jackson. Jeg går med "kyllingringen" (mer om den i en annen post, men det er ingen ære å gå med den) og jeg er feig og svak.
Men jeg skal være vakt på Norwegian Wood...

Hvorfor?
Fordi jeg får to fridager på NW for å jobbe to dager. Derfor skal jeg se Dark Side of the Moon i kveld og Bigband m.fl lørdag. Fredag og søndag skal jeg altså trave rundt som vakt.
Men så kommer spørsmålet fram... tjener jeg egentlig noe på det?
Et dagspass koster ca 375. To dagspass (som er den "lønnen" jeg får) tilsvarer da 750 kr. Jeg skal jobbe ca 6 timer pr. dag.
Hvis man nå sier at jeg hadde jobbet på et hvilket som helst annet sted fredag og søndag istedet for på NW, hadde jeg jobbet ca 15 timer. Med en timelønn på ca 100 hadde jeg tjent 1500. Det vil si at jeg kunne kjøpt to dagspass og fortsatt sittet med 750 kr i min hule hånd.

Allikevel er jeg vakt, noe jeg er meget uegnet til på NW - helt frivillig! Hvorfor?

For det første: Jeg få faktisk være på festivalområdet fire dager.
For det andre: Blir sikkert mange morsomme historier å fortelle.

Men den viktigste grunnen er nok at jeg kommer til å føle meg stor, sterk og viktig med en t-skjorte med "Crew" e.l. fra Norwegian Wood.

Kroatia

2006-06-07T13:09:00.000+02:00

Bad Bunny er naa i Kroatia, noe som forklarer fravaret av de norske, saeregne vokalene.
Han er i Koratia med Steini og Magnus fra folkehogskolen han gikk paa, og de lever virkelig livet. Her er det billig Piva, sommer, sol og god mat.

Det som jeg synes er ironisk med ferie er folgende:
Jeg har i tiden etter folkehoyskolen stort sett gjort ingenting. Jeg har vaert hjemme, provd aa faa jobb, og ellers gjort ingenting.
Her har jeg stort sett gjort ingenting. Jeg har vaert paa stranden, badet, slovet, lest og sett paa diverse historiske greier.
Her er det ironiske... jeg gjorde ingenting hjemme, jeg gjor ingenting her... hjemme var det kjedelig, her er det topp. See my point?

Maa forresten nevne at vi bor hos ei utrolig kul, gammel dame som ikke kan et kloyva ord engelsk. I dag fikk vi kaffe og nybakt brod av henne og hun brukte 5 minutter paa aa faa over broren som kan litt engelsk for aa si til oss at dersom vi trengte noe, var det bare aa si fra.

Turens beste kommentar kom da Magnus etter aa ha gaatt til butikken med ens aerend aa skaffe smor til brodet sitt for saa aa oppdage at han slettest ikke hadde kjopt smor.
"Faen i helvete! Jeg har kjopt gjaer!"

Have a nice day, paa tide aa faa seg en piva.

Ta-da!

2006-06-04T01:29:00.000+02:00

Det er som hentet fra en amerikansk trailer...

Mørk skjerm, i bakgrunn høres soundtracket fra "Requim For A Dream"
Dyp, mørk stemme: In the far, distance past.
(to øyne i et kort blikk)
Dyp, mørk stemme fortsetter: There was a man.
(øyne ser seg fra side til side)
Dyp, mørk stemme: Who was willing to fight.
(en neve knytter seg)
(begynner å bli lei skrive dyp, mørk stemme nå)
Dyp, mørk stemme: For the truth.
(neve strekker seg mot en mørk himmel)
(here we go again) Dyp, mørk stemme: They held him down.
(never lenkes sammen)
Lys, heliumstemme (bare kødda)
Dyp mørk stemme: They sent him away.
(lenkede føtter blir tvunget fremover)
(he-hey! Ctrl+c/Ctrl+v!) Dyp, mørk stemme: But he wouldn't give up.
(lenkene brytes)
Soundtracket er nå på sitt mest dramatiske.
Dyp, mørk stemme: He fought his way to freedom.
(det lyser i mannens øyne)
Dyp, mørk stemme: Now...
(klimaks i soundtracket og det zoomes ut fra øynene)
Enda dypere, mørkere stemme: HE'S BACK
Ut fra mørket kommer to ord: "Bad Bunny"

Det er meg, og det var min historie.
Jeg hadde før en blogg, men et vestlandsopphold tvang meg til å slutte. Nå har det gått et år. Jeg har nesten ikke skrevet et ord på det året, allikevel setter jeg meg igjen bak tastaturet med det ene formål å skrive en blogg som forteller sannheten.
Sannheten om meg, sannheten om mine venner, sannheten om mine tanker - eller bare en hel haug med tull akkurat som forrige gang.
Jeg kunne altså ikke gi meg. Er blogging avhengighetsskapende allikevel? I så fall burde Stortinget få monopol med en gang!

Det faktum at klokken nå er 02.14 på natta og jeg har alarmen på mobilen på 03.15 for å rekke flyet til Kroatia i morgen, viser at jeg allerede er så avhengig av blogging at jeg prioriterer det foran søvn - og dette er den første posten! Hvordan vil dette ende? Når tar blåkors opp våre problemer?

Ganske utaktisk å legge ut første post i en blogg dagen før en ti dagers ferie uansett... jeg har en følelse av at andre ting enn blogging kommer til å ta opp tiden min ved Adriaterhavets kyst, og det kan bli lett å få inntrykk av at jeg ikke er den som oppdaterer oftest. Husk nå da at forrige gang jeg blogget noe på verdensveven var for et år siden, og om det da blir tolv dager til neste gang, er det en ganske god prosentmessig stigning.
Jeg kommer uansett sterkere tilbake.

Anyways; bloggen heter Bad Bunny, og det er utelukkende på grunn av en liten tegneseriefigur.
Jeg husker ikke hvem som tegnet den, jeg har uansett ikke spurt om copyright til å fritt og freidig stjele både figuren - og selve stripen som inspirerte meg.

Jeg erklærer herved bloggen Bad Bunny for åpnet!